Entries about botswana

Dagen derpå, etter en liten barrunde i Maun så skal vi på en lengre reise
til noe som heter Flexible Game Reserve. Det er i praktisk store nasjonalparker som
en får lov til å kjøre bil igjennom på visse tidspunkt, og en får lov å campe på
forhåndsbestemte steder. En må også ha en guide med seg i parken som må kjøre bilen og vise dyrelivet.
På vei fra Maun til Moremi, plukker vi opp guiden vår som heter City.
Han er en livelig kar, men av og til litt vanskelig å forstå pga engelsken hans.

Wilma er som regel personen bak rattet men, når vi kommer til nasjonalparken,
litt utpå kvelden, så er det City som setter seg bak rattet.
Etter noen minutter kjøretur, i nydelig afrika solnedgang, så må vi bråstoppe.
Dorotha ser elefanter i veikanten, og de er bare noen meter i fra oss..
5 store elefanter står 5 - 6 m vekke i fra oss og spiser.
Elefantene legger merke til oss når vi stopper, og vi må være musestille.

Wilma forklarer oss at elefantene, eller dyrene generelt, ikke ser oss personlig,
men bilen som en enhet. Derfor springer de heller ikke vekk med en gang.
Etter litt nær bildetaking, viser det seg at elefantene vil krysse "veien",
sier "veien" for det vi kjører på er bare to sand spor i marken som er umulig å kjøre i uten
å være 4x4 bil. Elefantene kommer nesten helt oppi bilen når de krysser rett forann bilen og
vi sitter og er helt målløse. Etter at elefantene hadde passert og trekt seg inn i busken
så kjører vi videre mot camping plassen. Vi begynner å få litt dårlig tid
da klokken begynner å nærme seg 18:30 og da er det solnedgang og etter det er det ikke lov å kjøre
bil i parken. Det kan være farlig for både oss og dyr da mange er ute og jakter og vi også kan bli
jaktet på. 10 minutter etter at vi traff på elefantene så treffer vi på en stor flokk med sebraer.
vi stopper og tar noen kvelds bilder av dem, mens vi hører løvene brøle i kveldingen.

Når vi hører løve brølene så øker forventningene til hva vi kan få se i denne parken,
men nå har solen gått ned og vi må komme oss til campingen før det blir alt for mørkt.
Løven får vente til i morra.

Når vi kommer til campingen, så er det masse som må gjøres.. Wilma får hjelp til å starte å lage mat,
så går vi andre i gang med å ta opp teltene våre og sette opp stoler og fyrer i bålet.
Etter vert merker vi at det lukter veldig rart i campen vår, og guiden forteller at et eller annet sted
rundt oss ligger det et dødt dyr. Etter en liten stund glemmer vi den rare lukten, da mat lagingren
vinner over den litt rare lukten.

Etter en liten time med matlaging får vi servert en nydelig kvelds fra Amanda (som Wilma kalles når hun lager mat).
Vi sitter rundt bålet med fulle mager og noe varmt å drikke i hendene. Iselin og meg har
ordnet oss "Chai" Te som vi kaller det, det er en liten skvett pulverkaffe, litt melk, alt for mye sukker,
en liten tepose og resten kokende varmt vann.. Alle har store forventninger til morgendagen.
Vi får servert morgendagens plan rett før vi må ta oppvasken og komme oss i teltet for natten.

"Morning, Morning, Morning", det er grytidelig og Wilma har alt startet på frokosten.
Varmt vann og annet godt står på metalbordet vi har brakt med oss.. Vi ser trøtte tryner komme sigende ut av
teltene sine og sniker seg bort for å få start kruttet på dagen, en varm kopp med kaffe.

Etter at solen har stått opp har vi lov å kjøre i parken igjen, og vi er det første ut av campen.
Vi begynner å kjører rundt og det tar ikke lange tiden før det begynner å lukte verre enn det gjorde i campen,
etter en skarp høyrevsing så finner vi hva som har luktet opp hele campen vår.
Omringet av gribber som sitter i alle tretopper og venter på at noen skal starte måltidet..
Gribbene trenger at åpner liket før de kan få begynne.
Det ligger en elefant som har død, av naturlige årsaker forklarer City, vi blir ikke lenge i denne vemmelig lukten.
Alle tar et bilde av denne elefanten som ligger helt livløs på marken før vi kjører videre.

Etter vert som vi kommer oss lengre vekk så forsvinner lukten og det blir mindre gribber i tretoppene.

Etter litt kjøring så treffer vi på flokker av elefanter, Impalaer, Sebraer og slik går dagen..
Vi treffer på dyr hele tiden og vi stopper for å ta bilder av dem..
Wilma og City forklarer om dyrene og hvordan de lever.

I løpet av dagen så har City stoppet og snakket med alle
han kjenner som vi treffer og spurt om noe på botswansk.. Wilma har ikke sagt noe og vi har ventet tolmodig hver gang.
Når det nærmer seg slutten på Morgen kjøringen vår, så virker det som City får mer og mer hastverk med å komme seg lang lang vekk i fra campen.. Etter at vi har kjørt langt så blir det stopp for pisse pause i ved et tre.
Herfra bestemmer Wilma og City at vi har kjørt langt nok og må snu.
Det er da City forteller meg at han har sett løve spor og vi hadde prøvd å ta dem igjen men siste bilen som
hadde vært lengre enn oss ikke hadde sett løvene.

Vi returnerer til campen der vi får servert en kjempe lunsj og noen timer til å slappe av før vi drar på kvelds kjøring. Etter en ny runde med masse dyreliv så er det også resultatløst på løve fronten.
Dagen etterpå forlater vi parken for å dra til Chobe nasjonalpark. Det betyr flere timer med kjøring gjennom
tett krattskog og vanskelige kjøreforhold.

Når vi kommer fram på kvelden i Chobe så blir det rask runde med å sette opp telt før vi tar oss en tur i parken.

Etter 2 minutter med kjøring så støter vi på en flokk med elefanter som er på vei inn i skogen for kvelden.
De er ferdig med dagens drikking og bading nede med vannkanten. Etter hvert som vi nærmer oss vankanten
så ser vi flere og flere dyr, mange elefanter, krokodiller, giraffer og bøffeler. Etter mye stopping og bildetaking
av dyrene nærmer det seg solnedgang.

Når vi kjører langs vannkanten så møter vi på en del biler som er på vei tilbake.
City stopper og snakker med dem, etter hvert som vi kjører så begynner City å nistirre inn i buskene og
før vi vet hva som skjer, så bråstopper han, snur seg og ser på oss og sier ssyyyjjjj.. med fingen over leppene.
Så peker han på buskene og sier Lion.. I buskene så ser vi hodet til løven som ligger i skyggen og slapper av.

Alle kaster seg over fotoaperatene sine og tar en bråte med bilder.. vi er helt stille men alle like ivrige til
å ta bilder. Vi ser ikke mye av løven men vi er alle lykkelige.. Plutselig kommer det en stor firfisle, det var ikke
men det ligner :P, som lager noe støy i gresset.. Løven blir plutselig veldig nysgjerrig på hva dette kan være. "Firfislen" forsvinner inn i buskene og løven likedan.. Vi ble alle plutselig litt skuffet.. Det var det vi fikk se
av løven. Vi blir stående litt tid å vente, og snur oss mot elefantene på andre siden av bilen som bader i innsjøen.

Etter en liten fotoseanse med elefantene så kommer "firfislen" tilbake, krysser veien og vil vekk i fra buskene.
Ikke langt etter kommer løven labbene, litt trøtt og sleten ut i fra buskene, og legger seg ned rett ved siden av
bilen. Alle kaster seg over kameraene, og eg tror ikke det var noen som ikke tok 400 bilder av den løven den kvelden.

Vi blir stående å ta bilder av løven til den bestemmer seg for å komme i gang med jakten for kvelden,
vi hiver oss rundt og raser tilbake til leiren, der vi setter i gang med matlagningen og iverig snakk om løven i dag.
Dette var en stor dag for oss.

Dagen etter på skjer det ikke så veldig mye, vi får oppleve en fantastisk solnedgang og bruker igjen hele dagen på
to turer i parken med lastebilen vår der vi får se det meste omigjen bortsett i fra løven.

Dagen etterpå forlater vi Chobe og skal til Zimbabwe, vi får en kort tur gjennom parken i dag også før vi kjører ut
og mot Victoria Falls, etter en hau med timer i bilen så er vi framme på lodgen i Vic Falls.

Der sjekker vi inn på et lite hostel/hotell som vi skal være de neste 3 nettene før vi drar tilbake til Jo´burg
gjennom Botswana.. Vic Falls er eventyr hovedstaden i afrika, så Iselin og meg bestemmer oss for å dra på følgende
utflukter: Heste Safari, Lion Walk og selvsagt besøke Victoria Falls. Heste safari var veldig spennende,
vi kom veldig nærmt dyrene, da dyrene trodde at vi var hester og ikke bare illeluktende mennensker.
kvelden etter denne aktiviteten brukte vi på å sulle og slappe av i Vic Falls, så vi tok oss en tur i sentrum,
og det var ikke mye å se, det var stortsett folk som fulgte etter deg og ville selge deg noe boss eller penger.
Valutaen de brukte i Zimbabwe før er verdiløs og de bruker Dollar i landet nå, så derfor er det mange som selger
pengene. Iselin og meg velger å kjøpe hver sin 300 trillioner dollar seddel, vi må ut med 30kr for en slik.
Det er helt latterlig men folk er lutfattige her og det synes veldig.

Dagen etter på blir det Lion walk, her fikk vi møte 2 løve "babyer", de var 9mnder gammel.
Disse fikk vi klappe og gå vedsiden av, samt vi fikk tatt masse bilder av dem.
Det var en helt fantastisk opplevelse å være så nært dem.
Etter dette var det et opbligatorisk møte med Victoria falls, fossen er helt fantastisk.. den er så stor og lang
og kreftene som er i gang rundt den er helt overvelmende. Sammen med Dora så drar vi også ut av Zimbabwe
og nesten inn i Zambia. Drar vi ut av Zimbabwe må vi ut med 30$ hver igjen for å komme inn igjen i Zambia og det er ikke verdt det. Når en går gjennom passkontrollen i Zimbabwe så kommer en til en stor bro som går over Victoria Falls elven, og det er her all strikkhoppingen og slikt skjer. Vi gjør ikke noe slikt men blir stående å se på
når noen gjør det. Dagen etterpå tar vi farvel med halve gruppen da de skal fly fra Zimbabwe til Sør Afrika.
Vi som er igjen skal kjøre nesten 1800 km i bil på to dager, så det er lange kjøreturer fram til Jo´burg.

Etter dette venter det oss litt sol og varme i Brazil

Etter over et døgn med reise fra KL til Jo´Burg så kommer vi fram til Drifters Lodgen i Jo´Burg. Det er et hotel, med alle fasiliteter og vi tilbringer dagen i hagen og rundt bassenget før vi møter resten av gruppen vi skal reise med til middag og orientering.

Til middagen møter vi 5 tyskere, en sveitser og et kjærestepar i Norge.
I gruppen så hadde vi da, kjæreste paret Timo og Doro som var tyskere og hadde reist en del i Afrika før, de var også kjempe flnike på dyr og viste ganske masse om dem.
Så hadde vi Kathrina og Julia som var to reisene venniner som hadde blitt kjent i Thailand to 10 årsiden og alltid reist over alt i lag siden, kjempe kule begge to.
Så hadde vi Anna, som var en tysker som hadde flyttet i fra Tyskland til Sveits.
Hun var kjempe grei og hjalp til med alt, litt stille av seg av og til.
Så hadde vi Reier, Sveitser som elsket å ta bilder og var en ordentlig livelig kar,
han hadde fått spandert turen av kona i gave.
Så har vi Sondre og Ingvild som kom fra Norge, de var også på Verdensreise og kom nett fra Australia.

Dagen etterpå var det tidelig opp, vi fikk servert frokost kl 6 og før det måtte vi ha levert inn romnøkklene og alt måtte være pakket i bilen før vi får gå til frokost.
Frokosten tar en liten halvtime. før vi setter oss i bilen og begynner på den lange turen til Nata Lodge i Botwana.
Det er omrent 1000km fra Jo´burg til Nata, men heldigvis er det veldig lett å kjøre her.
Veiene er flate, lange og nesten uten trafikk. Vi bruker nesten 6 timer på å kommer oss til den Botswanske grensen. PÅ veien hadde vi et stopp der vi fikk kjøpt noe å snacks
og gått en liten tur på do. På grensen var det stempling i passet og bestilling av takeaway på en liten resturant i Botswana. Landskapet i Nord i Sør-Afrika og i Botswana er veldig flatt, det er milevis med veier som det ikke finnes svinger på, og trærene er lave.
Vi har litt høyt gress nå siden det har regnet en del i den siste mnden før vi kom.

Vi kom fram i Nata rundt kl 20 på kvelden og da var det alt mørkt og her møtte vi guiden vår for turen, Wilma.. Eller Wulma som alle Afrikanerene kalte henne. Brukte faktisk 5 dager på å finne ut om hun het Wilma eller Wulma.. Wilma viste oss til teltene vi skulle
få sove i denne natten og så tok hun oss med til den lokale resturangen der vi fikk
spist oss et godt måltid før vi la oss.

Morgenen etterpå var den eneste dagen vi fikk lov å sove lenge, vi fikk sove til 6:30..
Da var det frokost servert fra tilhengeren til lastebilen vi kjørte med, og etter det var
det pakking av campen før vi dro til Makgadikgadi saltslettene for å se på dyrelivet.
Siden det hadde regnet så var det forsatt vann på saltslettene og vi fikk se Flamingo og en av de stygge 5 som var og tok seg en dukkert. Etter dette tok vi oss en liten tur tilbake til campen og hadde lunsj og så hentet vi tilhengeren til 4x4 lastebilen vår så kjørte vi mot Maun.

Etter noen timer på veien så tok vi av og kjørte noen timer ut i villmarken til vil kom til Makgadikgadi saltsletten igjen.. og da stedet også kjent som One Tree Island..
Der skulle vi campe ute under åpen himmel. Vi var langt nok vekke fra villdyr og det var ikke noen overhengende fare for at kuene og hestene som gikk i området skulle få panikk og
begynne å angripe oss. Vi ankom rett før solnedgang og fikk nytt solnedgangen og etterpå koste vi oss med en kjempe god middag laget av Amanda (Wilma´s tvillingsøster).
Etter middagen ble det litt prat rundt leirbålet, der noen testet Duglas (toalettet) før de gikk å la seg.

Duglas er en veldig enkel dass løsning, døren er en spade med toalettpapir og fyrstikker i, bak nærmeste busk så står det en stol med hull i, og under denne er det gravd 1m ned i jorden.. når du er ferdig så brenner du dasspapiret og kaster litt jord på skiten.

Etter en litt kjølig natt under stjernene så sto vi opp i 5:30 tiden for å få i oss litt
mat samtidig som solen sto opp.. Å se soloppgangen og nedgangen fra dette stedet er helt utrolig.. du er midt i villmarken, det er ikke en sjel i nærheten.. horisonten er bare milevis.. det er veldig vanskelig å forklare men det er bare så utrolig vakkert.

Etter frokost og soloppgang går turen til Maun, turen er lang og vi møter masse esel og kuer som går i veien før vi kommer oss fram. Veiene er relativt øde her og dyr går og beiter og spiser mat rett ved siden av veien og helst midt i bilveien.

I Botswana bor det bare 2 milioner mennesker og det har dobbelt så stort areal som Norges.
Og 70% av det er en del av Kalahari ørkenen og fattigdommen er veldig godt synelig i gjennom hele Botswana, men folkene er helt fantastiske.

Etter den lange bilturen til Maun fikk vi litt tid til å sette opp teltene våre
før vi dro til Maun for å handle inn snaks og mat for 4 dager,
der vi skal være i Okavango Deltaet. Her fikk vi se en liten landsby..
Litt større enn Frekhaug men mindre enn Knarvik, der det sitter fattige mennesker uten for alle butikkene og tigger etter mat og det er stålskur over alt der en kan få
"Best Haircut" og kjøpt chips og softdrinks. Ellers er det bare masse forfalte bygninger.

Etter en kjempe middag på Maun Campen, der vi spiste middag med en elv vi ikke kunne bade i siden det var krokodiller og flodhester i den og vi pleier å bli middag for dem dersom vi bader i den. Igjen en ny fantastisk solnedgang i Afrika.

Dagen etter en god natt i telt så var det opp tidelig for å komme seg på et fly til fra Maun til Okavango. Det tar et par timer, flyturen skjer 100 - 150m over bakken der vi får se elefanter, sjirafer, flodhester og store flokker med sebraer og impalaer. Det var masse turbulense på flyturen så Iselin blir litt dårlig når hun tar så mye bilder.
Hun velger å sove resten av flyturen. Etter dette blir vi satt i en sto Jeep som vi kjører en liten time sørover i, før vi blir satt av ved en elvekant der vi blir satt to og to i vær vår Mekoro. Mekoro er en båt som er hakket ut av et av de største trærene de har her i Afrika. Det minner om en stor kano som en styrer ved hjelp av en 3m lang stokk som en skubber den framover med og en står helt bakers i mekoroen. Dette er ikke så veldig vanskelig, men har du litt balanse, så er dette bare gøy. Oc som styrer båten vår kjører oss gjennom sivene i Okavango Deltaet og viser oss flodhestspor, fuglelivet og forteller veldig mye om naturen her. Etter 2 timer i Mekoroen gjennom siv elvestryk og åpne vann flater så kommer vi fram til der campen vår skal være. Det er en liten trekledd øy, der det står noen telt til oss. Oc, Tobias og resten av guidene våre har satt opp og ordnet for oss.

Etter litt avslapping og mat i campen, så tar oc oss med på en liten tur rundt campen..
vi har nemmelig ikke lov å gå noen steder.. vi må holde oss innen for et lite område,
og Oc tar oss med å viser oss litt av området. Etter å ha gått 10m utenfor campen vår så kommer det en Elefant tråkkende mot oss.. en ELEFANT.. Vi må springe å gjemme oss,
da Elefanter faktisk er ganske aggresive dersom de blir skremt. Det viser seg at
vi bor midt i et område med favoritt frukten til elefanten. Amerulo.
Men det var en stor opplevelse å ha et så stort dyr rett foran seg.

Etter at vi har fått roet oss litt etter den store opplevelesn så blir vi med på solnegangstur med Mekoroene igjen
der vi går på jakt etter flodhester. Etter litt leiting finner vi flodhestene og de er litt sjenerte av seg og vil ikke helt komme fram.. Etter at solen begynner å gå ned så våkner de mer og mer til, for om natten går de rundt å beiter på land og i vann.. de bruker som regel dagen på å sove. Vi holder oss på trygg avstand da disse dyrene er store og ganske aggresive.. Etter en fantastisk solnedgang med flodhester og minnene om elefanten
bar det rett i posen for å sove og stå opp tidelig dagen etterpå.

Denne dagen skal vi på Game walk, det vil si at vi pakker med oss drikke og noe snaks
for å gå et par timer i den steikende heten for å finne dyr. Vi endte opp med å få se flere dyr denne dagen, Elefanter, Pumba (Vortesvin), Impala, Bavianer og masse små insekt og små grønne frosker. Etter denne turen så gikk vi tilbake til leiren der vi fikk spist lunsj og slappet av litt før vi gikk for et ettermiddags bad i flodhestdammen.
Det var forfriskende og godt å bade i det lunkene vannet. Vi får prøve Mekoroene og vi har det ganske arti.

Når vi kommer tilbake velger Julie og ta seg en dusj i den provesoriske dusjen vi har
og etter en liten stund så kommer det traskende en Elefant inn i dusjen
når hun dusjer.. etter å ha summet seg, tørket og kledd på seg så kommer hun gående rolig og peker på dusjen og viser oss at en Elefant holder på å invadere den.

Etter nærmøtet med elefanten i leiren vår så drar ut på en ny Game Walk med solnedgang..
Denne gangen får vi ikke se så veldig mye, vi treffer på en Elefant igjen og finner også et skjellet av en elefant. Ellers nyter vi solnedgangne midt i det store åpne.

Når vi kommer tilbake til leiren så ordner vi et bål og lager middag.. til middagen
har vi lokal dans og lokal sang av guidene våre som er her. Det er underholdene og
fantastisk å se på.

Dagen etterpå så er det en liten tur på gamewalk før vi setter oss i Mekoroene og drar mot sivilasasjonen igjen. Det tar et par timer i mekoro og så 2 timer i bil på dårlige veier
og så en liten flytur på 45 minutter så er vi på plass i Maun igjen.

Her får vi servert Braai som er tradisjonelt Botswansk mat. Det smaker fantastisk
og vi blir introdusert til Springbok, TNT og BBB i baren etterpå.