By this Author: spydx

English Version.. Sorry is the Crapy Google Translate Version

Vi har egentlig ikke noen planer for Brazil, og vi har bare en uke i Brazil så vi velger
å gjøre det meste ut av det i Rio.
Vi kommer seint og hiver oss inn på et hotel da vi er utslitt etter 11 timer flytur og
mange dager med lange reise dager.
Vi får ikke sett så mye av Sao Paulo da vi kommer om kvelden, og går stort sett rett til sengs.
Dagen etter på bestemmer vi oss for å dra rett til Rio.

Vi kommer fram midt på dagen og hiver oss inn på et hostel.
Det er helt greit og ligger midt på Copacabana, 3 kvartal vekk i fra stranden, men det er veldig greie
folk som jobber der. Siden vi er skadet etter ukene i Botswana,
så våkner vi grytidelig, 5ish, og da bestemmer vi oss for å ta oss en liten løpetur på stranden..
Her møter møter vi overraskende mange mennesker som trener, i alle aldersgrupper. Rio er en overraskende
aktiv by. Etter en grusom "lang" løpetur så returnerer vi til hostellet for en bedre frokost.
Vi blir sittende til kl 10 å spise mat og slappe av samtidig som vi har et halvt fungerende internett.

Seinere kommer vi oss ned på stranden og vi blir liggende og slappe av og soler oss.
Litt seinere på kvelden så tok vi oss en tur på fotball kamp, Iselin trøtt som vanlig sovner i taxien på vei til
fotballkampen, hun var ikke så veldig interresert men det var en ok opplevelse.
Kampen vi så var ikke så veldig viktig og det var lite piff i spillet da Botafogo ikke trengte å vinne kampen.

Vi kommer tilbake til hostellet og dagen etterpå våker vi urovekkende tidelig selv om vi var lenge ute dagen før.
Vi kaster oss ned på stranden for en ny løpetur, etterfulgt av frokost og så soling.
Wow eg må si vi gjorde veldig mye spennende i Rio :P

Men uansett, dagene gikk veldig mye i denne tralten, vi hadde noen guidene turer, en i Favelaen og en på alle turiststedene.
Favelaen var veldig spennende og utrolig opplysende.
Det ble litt i overkant spennende når politiet, en gruppe på 6 politifolk, får med trekte våpen opp samme trappegangen
vi kom ned 30 sekunder etterpå.

Etter dette så klarte Iselin å bli ordentlig syk og når vi hadde et besøk til Ipanema stranden.
Vi skulle egentlig reise tilbake til Sao Paulo og utforske denne byen litt mer, men siden hun ble syk ble vi værende i Rio
på samme hostellet til siste dagen før vi dro rett til flyplassen og flydde til Peru.
Det skal ikke stikkes under en stein at vi hadde noen språkproblemer da vi ikke snakker portugisisk,
og det er skremende få som ikke snakker engelsk der.. Men det er nå vår egen feil :P

Peru

Ja PERU, fantastiske Peru, med fjell som Norge, bare alle fjellsidene er gresskledde og full av kuer av en eller annen grunn.
Når vi ankommer Lima så er det en slags tåke over hele byen.. vi får ikke sett byen så godt i fra luften men vi ser bølgene som slår mot land
veldig godt. Når vi lander blir vi hentet og kjørt rett til hotellet vi skal overnatte på.
Her møter vi deler av gruppen vi skal gå Inka trailen med, vi treffer og blir kjent med brødrene Mike og Steve fra USA,
kjæresteparet Katina og Ross (hun fra Australia og han i fra UK),mor (Roonice) og datter (Amanda) fra australia, Gagan og Gary fra Canada,
Tom og Erin også fra Canada, Laurissa fra Tyskland og Deborah fra USA.. Etter å ha snakket litt med alle så går vi og legger oss
da vi skal tidelig opp dagen etterpå å dra til Cuzco.

Vi står opp tidelig og bruker lang tid på frokosten, da sitter vi og blir bedre kjent med Katina og Ross..
Etter frokosten blir vi alle hentet og stuet i mellomstor buss som tar oss til flyplassen, etter en liten times flytur lander vi i Cuzco.
Her blir vi hentet av Javier, vår guide for de neste 6 dagene. Han tar oss til hotellet vi skal bo på og
så etterpå tar han oss med ut i Cuzco og viser og forteller litt om Cuzco.. Vi ender opp på en liten resturant og der vi spiser
og får smake på Coca te for første gang.. Javier sier at dette er det vi drikker hele tiden for å motvirke høydesyken..
men det er også den samme planten de lager kokain av.. men det må vist en litt lengre kemiskprosess til før en får festdopet.
Teen smaker som grønnte og en blir ikke høy av å drikke det..

Vi får litt fritid i byen før vi har et nytt informasjonsmøte på hotellet der vi møter resten av gjengen.
Tommy, en livelig Australier, blir medlem av gruppen.. Etter møtet får vi en oppgave som er å pakke alle tingene vi trenger
til turen i en liten duffelbag, den kan ikke veie mer enn 6kg.. og soveposen og liggeunderlaget som vi valgte å leie veier 3kg..
Resten må du ha i sekken du skal ha på deg. Disse tingene får du ikke tak i bortsett i fra når du er i camp om morningen og
kveldene. Vi pakker og gjør oss klar, dagen etterpå leverer vi inn storesekkene våre og legger fra oss alle verdisakene på hotellet i safen.

Denne dagen er en lang dag med besøk av markeder, produksjonssteder for ull, vi får møte lamaer og alpaca.. Vi besøker flere ruiner,
blandt annet Pisac ruinene og Ollantaytambo… Vi overnatter i Ollantaytambo og dagen etterpå skal vi starte dag 1 av Inka tralen.

Første dagen på Inkatrailen er ganske enkel, vi begynner med å kjøre til der stien begynner.. der pakker vi om og begynner å gå langs en togskinne.
Vi tar noen gruppebilder og Javier stopper og forteller oss om plassene og ruinene vi passerer, etter et lite stykke ca 5 minutter så må vi vise
Inka trail billettene våre og vi får et stempel i passet vårt. Vi gliser og er klar for å begynne å gå, været er strålende og det er varmt og fint ute.
Vi er tross alt på 2500ish meter og skal gå i flere timer.. Gå turen i seg selv første dagen er ikke så tung, det er litt opp og litt ned,
vi merker ikke høyden så veldig mye.. og det er deilig å være i fysisk aktivitet. Vi stopper ofte og noe av det som ødlegger følelsen litt den
første dagen er at det er kiosker langs stien hele tiden første dagen.. en føler ikke at en er midt i fjellet.. men sånn er det nå bare..
Etter noen timer så møter vi portørene som bærer alt for oss, de klapper for oss og gratulerer oss med å ha kommet igang og et lite stykke på veien,
og siden de har vært her en liten stund har de satt opp et telt og dekket et langbord til oss før de serverer oss et førsteklasses måltid.

Med solskinn og magen full i god mat så er det å gå videre til der vi skal overnatt denne natten.. Vi får litt motbakke å bry oss på da vi overnatter på ca 3000 moh.
På veien så går vi forbi et chicharie, bønder som lager maisøl, vi møter kuer som er langt oppe i fjellsider og andre grupper som vi skal gå "sammen" med de nærmeste dagene.
Utsikten er helt fenomenal og det gir litt hjemlengsel da det er så likt Norge men samtidig så anderledes.. Spennende..
Igjen kommer portørene før oss og har satt opp hele campen klar til oss.. ikke lenge etter så er det servert en 3 retters middag..
Dette er reine luksus turen, ikke mye sodd på hermitikk her i gården.. vi får servert nykokt ris og kylling med grønsaker.

Etter middagen er det å nyte den stjerneklare himmelen før en legger seg og gjør seg klar for 1200m stigning dagen etterpå.

Vi våkner grytidelig og kommer til dekket bord med frokost.. Det var litt kjølig om natten så mange sov veldig dårlig.
Det har nok også litt med at det er første natten i telt og de fleste sover den ganske dårlig.. Tommy klager på at det var en svær ku/okse,
som hadde stått utenfor teltet hele natten og spist. Det hadde vist bråkt noe helt sinnsykt. I dag skal vi alle passere Deadwomans pass på 4200moh..
Vi er spendt på hvordan det blir.. Vi begynner å gå sammen, men etter en liten stund så begynner gruppen å spre seg utover stien..
Tommy har et konkuranse instinkt og vil først opp, Tom og Erin er iverige kanadiere som også øneker å være tidelig oppe og nye utsikten.
Deborah en Tri-athlon utøver, ønsker også å være først opp.. Iselin er også ganske higen på å komme seg tidelig opp.

Vi er gruppen som går fremst og raskest oppover.. Tommy og de andre ligger forann meg og Iselin men for oss er det ikke førstepri å komme opp først..
Når vi passerer Tommy som tar seg en pause, så har han så lyst å kaste seg etter oss.. men han måtte hvile litt.
Vi tar en pause lengre opp og Tommy kommer heseblesene forbi med Deborah i helene, Tom og Erin ikke så langt unna..
De tar en kort pause før de raser avgårde mot deadwoman pass..
Iselin og meg blir værende her en stund til før vi beygnner å gå.. når vi kommer på toppen så kom vi 10 minutter seinere en Tommy og
nesten samtidig som Tom og Erin.. Det var litt arti.. med denne uoffesielle konkuransen.. men vi blir straffet for det..
VI har flott utsikt på toppen en god stund, men plutselig snur været og vi blir sittende og fryse mens vi venter på de andre..
Vi bestemmer oss for å gå ned til campen som vi nesten kan se i fra Deadwoman pass.

Alt for tidelig kommer vi til campen.. men det gjør at vi kan nyte det fine været i dalen… vi er full i energi og bestemmer oss for at etter lunsj så skal vi gå til en ruine
som ligger 300 høydemeter opp i fra campen og nyte den når den er tom og siden vi har fint vær på ettermiddagen.

Resten av gruppen ser på oss som galninger, var ikke turen lang nok sier de til oss.. vi rister på hodet og klatrer oppover i fjellsiden.

Vi returnerer etter å ha nytt utsikten som var helt fabelaktig.. vi skal tilbake dagen etterpå.. men da er alle de andre gruppene som er i campen også i ruinen.
Vi bruker resten av kvelden på kortspill og får igjen servert en utmerket middag før vi går tidelig til sengs.

Kl er 530 og vi blir vekket, nå skal vi videre.. en kan fort se hvem som er sliten og bruker lang tid i gruppen.. Men alle er hjelpsom og hjelper så godt de kan.
Frokosten er hevet innpå, nytt stempel i passet og så er det å begi seg ut på turen igjen, mot ruinene og 2 fjellpass vi skal gjennom denne dagen.
Vi haster oss oppover for å få ruinen i sollys og folketom, vi skal ha et bilde… Siden vi gikk der dagen før så kjenner vi stien godt og kjører på..

Når vi er oppe får vi bildet vårt og går ned til ruinen for å vente på at Javier kommer og skal fortelle oss om ruinene.
Etter dette er det å passere fjellpasset og ta en pause før vi gjør en offering til Inka gudene (fjellet og vannet)..
Vi gir noen av de fineste coca bladene vi har, 3 hver, og noe godteri.. dette for at været skal være med oss på resten av turen..
På veien er det flere ruiner vi besøker og tar bilder og utforsker, samtidig så tar Javier oss, speedy ones som han kaller oss,
med på en ekstra tur inn i cloudforesten der vi finner en inka site som ikke har blitt rørt av noen. Vi tar noen bilder og går videre.
Vi kommer til lunsjplassen først, det er på det siste fjellpasset, her skal vi nyte lunsjen med majestetisk utsikt over dalene som går rundt
Machu Picchu.. vi kan nesten se Machu Picchu.. Vi ser fjellet vi skal til.. I morgen skal vi beøske det..

Etter en lengre tur der vi besøker flere ruiner.. det er ganske utrolig det de har gjort.. det må nesten bare oppleves.. Vanskelig å forklare..
Men kanskje bildene kan forklare litt.. men fantastisk er det å gå her i ruinene og se hvordan de levde.

Vi kommer til campen og siden dette er siste dagen med portørene, så disker kokkene opp med kake til desert..

Dagen er kommet, vi står opp kl 3:45.. vi skal ut av cempen og tidelig i køen mot Machu Picchu.
Det er en port som åpner kl 5:30, men alle vil jo være der først og da må vi være der tidelig.. vi kommer der og er et par grupper bak i køen.
Iselin og meg løper mot Machu Picchu når vi får passere porten.. Det er trangt og tildel livsfarlig å passere folk..
Mange folk er ikke glad for dette, og slår etter oss med pinnene.. men vi er ikke de eneste som gjør dette. Vi ser andre gjøre dette.

Når vi kommer til Solporten, der som Karl Pilkington kom til og ga opp, er det 15 stk der sammen med oss.. Vi tar de obligatoriske bildene før vi
går mot Machu Picchu. Det er nesten folketomt når vi kommer fram, men vi kan se at det kommer en del folk..
Machu Picchu er helt fantastisk å se på.. det er rett og slett utrolig.. Det er like flott i virkeligheten som på bildet..
Om du noen gang tenker å dra dit, så dra dit. Om du ikke tar Inka trailen så gjør ikke det noe men Machu Picchu er noe helt spesielt.
Etter å ha fått omvisning i Machu Picchu så bærer det ned fra fjellet før vi drar til bake til Cuzco.

Dagen etterpå for later store deler av gruppen oss.. Robert og Tommy blir igjen og vi stikker på en lokal Irsk pub og fester litt etter at vi
hadde vært på sjokolade lagnings kurs.. Det var utrolig arti.

Eg får boken "Off the rails in Phenom Phen" av Tommy og det er en utrolig bok om Cambodia som eg anbefaler folk å lese..
Det var en reisende bok og den måtte eg skrive navnet mitt i og sende videre når eg er fording med den.
Etter dette sier vi farvel for dagen etterpå drar meg og Iselin til Amazonas jungelen.

Vi har ikke fått noe informasjon, bortsett i fra at vi skal være klar kl 9.. vi sitter å spiser når de kommer i fra resepsjonen.
Taxi for Kenneth Fossen?? "Eh, yeas… I think!" svarer eg nølende.. Vi pakker sakene og setter oss i taxien som tar oss til flyplassen.
Vi kommer ned og går inn i terminalbygget.. Siden flyplassen er veldig liten så forventer eg å finne en Gap man rett i nærheten..
Men det var ikke så enkelt det. Etter litt sulling fram og tilbake, så kommer det en kar opp til meg og spør om eg er Kenneth,
Da hadde gap mannen stått utenfor terminalbygget og ventet på oss. Etter litt venting så får vi billettene våre og vi sitter på et fly til Puerto Maldonaldo.
Vi blir møter en gruppe på 10 stk og en litt eldre dame i fra Canada som skal til Tambopata EcoLodge.
Etter vi kom fram til kontoret som driver Tambopata, så må vi fjerne ting vi ikke trenger fra sekken enda en gang og sette fra oss storesekken.
Vi blir deretter kjørt til elvekanten og så transportert opp elven, det tar bare 3 timer der jungelen raser forbi på hver side.
Det er solskinn og fuglene kretser rundt elven, vi får se skilpadder som soler seg på tømmerstokker og verdensstørste gnager som ligger i elvekanten
og passer på ungene sine.

Når vi kommer fram begynner det å bli mørkt, og guiden vår Elvis bestemmer seg for å ta oss med på en natttur i jungelen der vi skal se etter insekter.
Eneste som var litt dumt med det var at Elvis glemte å ta med en fungerende lommelykt.. så vi måtte klare oss med noen ferre lykter.
På gruppen er vi 5 stk, Gard, Martin og Theresa. Turen går på en liten sti vedsiden av lodgen og vi vasser nesten i gjørme… heldigvis fikk vi låne
gummistøvler før vi begynte å gå på turen. Etter dette er det kvelds.. og vi får servert førsteklasses mat.

Dagen etterpå er det tidelig opp og Iselin og meg møter på aper på vei til frokost. Kort tid etterpå kommer det et en racoon, eg husker ikke hva det er på norsk..
Etter det kommer papegøyen Paul og hilser på oss før vi drar med båten lengre opp elven før vi skal på en vandre tur i jungelen.
Elvis er kjempeflink å fortelle og spøker og fajser med alt.. Vi får en god introduksjon til faunaen men vi ser veldig lite dyr i jungelen.
Vi ser noe flagermuser og annet men det mest er på for lang avstand til å nesten se hva det er.
Etter at vi er ferdig med turen så bærer det tilbake der vi får servert lunsj og så blir det avslapping med kortspill før vi stikker på ettermiddags tur til en gård
der vi få se hvordan de dyrker jorden her i amazonas og etter det blir det en tur langs elva der vi skal se etter små krokodiller.

Dagen etterpå drar vi tilbake til Lima i fra Pouert Maldonaldo og vi overnatter igjen en natt i lima før vi drar til Panama.

Sul Pikee Peru det var en fantastisk opplevelse.

Hilsen Iselin og Kenneth

Dagen derpå, etter en liten barrunde i Maun så skal vi på en lengre reise
til noe som heter Flexible Game Reserve. Det er i praktisk store nasjonalparker som
en får lov til å kjøre bil igjennom på visse tidspunkt, og en får lov å campe på
forhåndsbestemte steder. En må også ha en guide med seg i parken som må kjøre bilen og vise dyrelivet.
På vei fra Maun til Moremi, plukker vi opp guiden vår som heter City.
Han er en livelig kar, men av og til litt vanskelig å forstå pga engelsken hans.

Wilma er som regel personen bak rattet men, når vi kommer til nasjonalparken,
litt utpå kvelden, så er det City som setter seg bak rattet.
Etter noen minutter kjøretur, i nydelig afrika solnedgang, så må vi bråstoppe.
Dorotha ser elefanter i veikanten, og de er bare noen meter i fra oss..
5 store elefanter står 5 - 6 m vekke i fra oss og spiser.
Elefantene legger merke til oss når vi stopper, og vi må være musestille.

Wilma forklarer oss at elefantene, eller dyrene generelt, ikke ser oss personlig,
men bilen som en enhet. Derfor springer de heller ikke vekk med en gang.
Etter litt nær bildetaking, viser det seg at elefantene vil krysse "veien",
sier "veien" for det vi kjører på er bare to sand spor i marken som er umulig å kjøre i uten
å være 4x4 bil. Elefantene kommer nesten helt oppi bilen når de krysser rett forann bilen og
vi sitter og er helt målløse. Etter at elefantene hadde passert og trekt seg inn i busken
så kjører vi videre mot camping plassen. Vi begynner å få litt dårlig tid
da klokken begynner å nærme seg 18:30 og da er det solnedgang og etter det er det ikke lov å kjøre
bil i parken. Det kan være farlig for både oss og dyr da mange er ute og jakter og vi også kan bli
jaktet på. 10 minutter etter at vi traff på elefantene så treffer vi på en stor flokk med sebraer.
vi stopper og tar noen kvelds bilder av dem, mens vi hører løvene brøle i kveldingen.

Når vi hører løve brølene så øker forventningene til hva vi kan få se i denne parken,
men nå har solen gått ned og vi må komme oss til campingen før det blir alt for mørkt.
Løven får vente til i morra.

Når vi kommer til campingen, så er det masse som må gjøres.. Wilma får hjelp til å starte å lage mat,
så går vi andre i gang med å ta opp teltene våre og sette opp stoler og fyrer i bålet.
Etter vert merker vi at det lukter veldig rart i campen vår, og guiden forteller at et eller annet sted
rundt oss ligger det et dødt dyr. Etter en liten stund glemmer vi den rare lukten, da mat lagingren
vinner over den litt rare lukten.

Etter en liten time med matlaging får vi servert en nydelig kvelds fra Amanda (som Wilma kalles når hun lager mat).
Vi sitter rundt bålet med fulle mager og noe varmt å drikke i hendene. Iselin og meg har
ordnet oss "Chai" Te som vi kaller det, det er en liten skvett pulverkaffe, litt melk, alt for mye sukker,
en liten tepose og resten kokende varmt vann.. Alle har store forventninger til morgendagen.
Vi får servert morgendagens plan rett før vi må ta oppvasken og komme oss i teltet for natten.

"Morning, Morning, Morning", det er grytidelig og Wilma har alt startet på frokosten.
Varmt vann og annet godt står på metalbordet vi har brakt med oss.. Vi ser trøtte tryner komme sigende ut av
teltene sine og sniker seg bort for å få start kruttet på dagen, en varm kopp med kaffe.

Etter at solen har stått opp har vi lov å kjøre i parken igjen, og vi er det første ut av campen.
Vi begynner å kjører rundt og det tar ikke lange tiden før det begynner å lukte verre enn det gjorde i campen,
etter en skarp høyrevsing så finner vi hva som har luktet opp hele campen vår.
Omringet av gribber som sitter i alle tretopper og venter på at noen skal starte måltidet..
Gribbene trenger at åpner liket før de kan få begynne.
Det ligger en elefant som har død, av naturlige årsaker forklarer City, vi blir ikke lenge i denne vemmelig lukten.
Alle tar et bilde av denne elefanten som ligger helt livløs på marken før vi kjører videre.

Etter vert som vi kommer oss lengre vekk så forsvinner lukten og det blir mindre gribber i tretoppene.

Etter litt kjøring så treffer vi på flokker av elefanter, Impalaer, Sebraer og slik går dagen..
Vi treffer på dyr hele tiden og vi stopper for å ta bilder av dem..
Wilma og City forklarer om dyrene og hvordan de lever.

I løpet av dagen så har City stoppet og snakket med alle
han kjenner som vi treffer og spurt om noe på botswansk.. Wilma har ikke sagt noe og vi har ventet tolmodig hver gang.
Når det nærmer seg slutten på Morgen kjøringen vår, så virker det som City får mer og mer hastverk med å komme seg lang lang vekk i fra campen.. Etter at vi har kjørt langt så blir det stopp for pisse pause i ved et tre.
Herfra bestemmer Wilma og City at vi har kjørt langt nok og må snu.
Det er da City forteller meg at han har sett løve spor og vi hadde prøvd å ta dem igjen men siste bilen som
hadde vært lengre enn oss ikke hadde sett løvene.

Vi returnerer til campen der vi får servert en kjempe lunsj og noen timer til å slappe av før vi drar på kvelds kjøring. Etter en ny runde med masse dyreliv så er det også resultatløst på løve fronten.
Dagen etterpå forlater vi parken for å dra til Chobe nasjonalpark. Det betyr flere timer med kjøring gjennom
tett krattskog og vanskelige kjøreforhold.

Når vi kommer fram på kvelden i Chobe så blir det rask runde med å sette opp telt før vi tar oss en tur i parken.

Etter 2 minutter med kjøring så støter vi på en flokk med elefanter som er på vei inn i skogen for kvelden.
De er ferdig med dagens drikking og bading nede med vannkanten. Etter hvert som vi nærmer oss vankanten
så ser vi flere og flere dyr, mange elefanter, krokodiller, giraffer og bøffeler. Etter mye stopping og bildetaking
av dyrene nærmer det seg solnedgang.

Når vi kjører langs vannkanten så møter vi på en del biler som er på vei tilbake.
City stopper og snakker med dem, etter hvert som vi kjører så begynner City å nistirre inn i buskene og
før vi vet hva som skjer, så bråstopper han, snur seg og ser på oss og sier ssyyyjjjj.. med fingen over leppene.
Så peker han på buskene og sier Lion.. I buskene så ser vi hodet til løven som ligger i skyggen og slapper av.

Alle kaster seg over fotoaperatene sine og tar en bråte med bilder.. vi er helt stille men alle like ivrige til
å ta bilder. Vi ser ikke mye av løven men vi er alle lykkelige.. Plutselig kommer det en stor firfisle, det var ikke
men det ligner :P, som lager noe støy i gresset.. Løven blir plutselig veldig nysgjerrig på hva dette kan være. "Firfislen" forsvinner inn i buskene og løven likedan.. Vi ble alle plutselig litt skuffet.. Det var det vi fikk se
av løven. Vi blir stående litt tid å vente, og snur oss mot elefantene på andre siden av bilen som bader i innsjøen.

Etter en liten fotoseanse med elefantene så kommer "firfislen" tilbake, krysser veien og vil vekk i fra buskene.
Ikke langt etter kommer løven labbene, litt trøtt og sleten ut i fra buskene, og legger seg ned rett ved siden av
bilen. Alle kaster seg over kameraene, og eg tror ikke det var noen som ikke tok 400 bilder av den løven den kvelden.

Vi blir stående å ta bilder av løven til den bestemmer seg for å komme i gang med jakten for kvelden,
vi hiver oss rundt og raser tilbake til leiren, der vi setter i gang med matlagningen og iverig snakk om løven i dag.
Dette var en stor dag for oss.

Dagen etter på skjer det ikke så veldig mye, vi får oppleve en fantastisk solnedgang og bruker igjen hele dagen på
to turer i parken med lastebilen vår der vi får se det meste omigjen bortsett i fra løven.

Dagen etterpå forlater vi Chobe og skal til Zimbabwe, vi får en kort tur gjennom parken i dag også før vi kjører ut
og mot Victoria Falls, etter en hau med timer i bilen så er vi framme på lodgen i Vic Falls.

Der sjekker vi inn på et lite hostel/hotell som vi skal være de neste 3 nettene før vi drar tilbake til Jo´burg
gjennom Botswana.. Vic Falls er eventyr hovedstaden i afrika, så Iselin og meg bestemmer oss for å dra på følgende
utflukter: Heste Safari, Lion Walk og selvsagt besøke Victoria Falls. Heste safari var veldig spennende,
vi kom veldig nærmt dyrene, da dyrene trodde at vi var hester og ikke bare illeluktende mennensker.
kvelden etter denne aktiviteten brukte vi på å sulle og slappe av i Vic Falls, så vi tok oss en tur i sentrum,
og det var ikke mye å se, det var stortsett folk som fulgte etter deg og ville selge deg noe boss eller penger.
Valutaen de brukte i Zimbabwe før er verdiløs og de bruker Dollar i landet nå, så derfor er det mange som selger
pengene. Iselin og meg velger å kjøpe hver sin 300 trillioner dollar seddel, vi må ut med 30kr for en slik.
Det er helt latterlig men folk er lutfattige her og det synes veldig.

Dagen etter på blir det Lion walk, her fikk vi møte 2 løve "babyer", de var 9mnder gammel.
Disse fikk vi klappe og gå vedsiden av, samt vi fikk tatt masse bilder av dem.
Det var en helt fantastisk opplevelse å være så nært dem.
Etter dette var det et opbligatorisk møte med Victoria falls, fossen er helt fantastisk.. den er så stor og lang
og kreftene som er i gang rundt den er helt overvelmende. Sammen med Dora så drar vi også ut av Zimbabwe
og nesten inn i Zambia. Drar vi ut av Zimbabwe må vi ut med 30$ hver igjen for å komme inn igjen i Zambia og det er ikke verdt det. Når en går gjennom passkontrollen i Zimbabwe så kommer en til en stor bro som går over Victoria Falls elven, og det er her all strikkhoppingen og slikt skjer. Vi gjør ikke noe slikt men blir stående å se på
når noen gjør det. Dagen etterpå tar vi farvel med halve gruppen da de skal fly fra Zimbabwe til Sør Afrika.
Vi som er igjen skal kjøre nesten 1800 km i bil på to dager, så det er lange kjøreturer fram til Jo´burg.

Etter dette venter det oss litt sol og varme i Brazil

Etter over et døgn med reise fra KL til Jo´Burg så kommer vi fram til Drifters Lodgen i Jo´Burg. Det er et hotel, med alle fasiliteter og vi tilbringer dagen i hagen og rundt bassenget før vi møter resten av gruppen vi skal reise med til middag og orientering.

Til middagen møter vi 5 tyskere, en sveitser og et kjærestepar i Norge.
I gruppen så hadde vi da, kjæreste paret Timo og Doro som var tyskere og hadde reist en del i Afrika før, de var også kjempe flnike på dyr og viste ganske masse om dem.
Så hadde vi Kathrina og Julia som var to reisene venniner som hadde blitt kjent i Thailand to 10 årsiden og alltid reist over alt i lag siden, kjempe kule begge to.
Så hadde vi Anna, som var en tysker som hadde flyttet i fra Tyskland til Sveits.
Hun var kjempe grei og hjalp til med alt, litt stille av seg av og til.
Så hadde vi Reier, Sveitser som elsket å ta bilder og var en ordentlig livelig kar,
han hadde fått spandert turen av kona i gave.
Så har vi Sondre og Ingvild som kom fra Norge, de var også på Verdensreise og kom nett fra Australia.

Dagen etterpå var det tidelig opp, vi fikk servert frokost kl 6 og før det måtte vi ha levert inn romnøkklene og alt måtte være pakket i bilen før vi får gå til frokost.
Frokosten tar en liten halvtime. før vi setter oss i bilen og begynner på den lange turen til Nata Lodge i Botwana.
Det er omrent 1000km fra Jo´burg til Nata, men heldigvis er det veldig lett å kjøre her.
Veiene er flate, lange og nesten uten trafikk. Vi bruker nesten 6 timer på å kommer oss til den Botswanske grensen. PÅ veien hadde vi et stopp der vi fikk kjøpt noe å snacks
og gått en liten tur på do. På grensen var det stempling i passet og bestilling av takeaway på en liten resturant i Botswana. Landskapet i Nord i Sør-Afrika og i Botswana er veldig flatt, det er milevis med veier som det ikke finnes svinger på, og trærene er lave.
Vi har litt høyt gress nå siden det har regnet en del i den siste mnden før vi kom.

Vi kom fram i Nata rundt kl 20 på kvelden og da var det alt mørkt og her møtte vi guiden vår for turen, Wilma.. Eller Wulma som alle Afrikanerene kalte henne. Brukte faktisk 5 dager på å finne ut om hun het Wilma eller Wulma.. Wilma viste oss til teltene vi skulle
få sove i denne natten og så tok hun oss med til den lokale resturangen der vi fikk
spist oss et godt måltid før vi la oss.

Morgenen etterpå var den eneste dagen vi fikk lov å sove lenge, vi fikk sove til 6:30..
Da var det frokost servert fra tilhengeren til lastebilen vi kjørte med, og etter det var
det pakking av campen før vi dro til Makgadikgadi saltslettene for å se på dyrelivet.
Siden det hadde regnet så var det forsatt vann på saltslettene og vi fikk se Flamingo og en av de stygge 5 som var og tok seg en dukkert. Etter dette tok vi oss en liten tur tilbake til campen og hadde lunsj og så hentet vi tilhengeren til 4x4 lastebilen vår så kjørte vi mot Maun.

Etter noen timer på veien så tok vi av og kjørte noen timer ut i villmarken til vil kom til Makgadikgadi saltsletten igjen.. og da stedet også kjent som One Tree Island..
Der skulle vi campe ute under åpen himmel. Vi var langt nok vekke fra villdyr og det var ikke noen overhengende fare for at kuene og hestene som gikk i området skulle få panikk og
begynne å angripe oss. Vi ankom rett før solnedgang og fikk nytt solnedgangen og etterpå koste vi oss med en kjempe god middag laget av Amanda (Wilma´s tvillingsøster).
Etter middagen ble det litt prat rundt leirbålet, der noen testet Duglas (toalettet) før de gikk å la seg.

Duglas er en veldig enkel dass løsning, døren er en spade med toalettpapir og fyrstikker i, bak nærmeste busk så står det en stol med hull i, og under denne er det gravd 1m ned i jorden.. når du er ferdig så brenner du dasspapiret og kaster litt jord på skiten.

Etter en litt kjølig natt under stjernene så sto vi opp i 5:30 tiden for å få i oss litt
mat samtidig som solen sto opp.. Å se soloppgangen og nedgangen fra dette stedet er helt utrolig.. du er midt i villmarken, det er ikke en sjel i nærheten.. horisonten er bare milevis.. det er veldig vanskelig å forklare men det er bare så utrolig vakkert.

Etter frokost og soloppgang går turen til Maun, turen er lang og vi møter masse esel og kuer som går i veien før vi kommer oss fram. Veiene er relativt øde her og dyr går og beiter og spiser mat rett ved siden av veien og helst midt i bilveien.

I Botswana bor det bare 2 milioner mennesker og det har dobbelt så stort areal som Norges.
Og 70% av det er en del av Kalahari ørkenen og fattigdommen er veldig godt synelig i gjennom hele Botswana, men folkene er helt fantastiske.

Etter den lange bilturen til Maun fikk vi litt tid til å sette opp teltene våre
før vi dro til Maun for å handle inn snaks og mat for 4 dager,
der vi skal være i Okavango Deltaet. Her fikk vi se en liten landsby..
Litt større enn Frekhaug men mindre enn Knarvik, der det sitter fattige mennesker uten for alle butikkene og tigger etter mat og det er stålskur over alt der en kan få
"Best Haircut" og kjøpt chips og softdrinks. Ellers er det bare masse forfalte bygninger.

Etter en kjempe middag på Maun Campen, der vi spiste middag med en elv vi ikke kunne bade i siden det var krokodiller og flodhester i den og vi pleier å bli middag for dem dersom vi bader i den. Igjen en ny fantastisk solnedgang i Afrika.

Dagen etter en god natt i telt så var det opp tidelig for å komme seg på et fly til fra Maun til Okavango. Det tar et par timer, flyturen skjer 100 - 150m over bakken der vi får se elefanter, sjirafer, flodhester og store flokker med sebraer og impalaer. Det var masse turbulense på flyturen så Iselin blir litt dårlig når hun tar så mye bilder.
Hun velger å sove resten av flyturen. Etter dette blir vi satt i en sto Jeep som vi kjører en liten time sørover i, før vi blir satt av ved en elvekant der vi blir satt to og to i vær vår Mekoro. Mekoro er en båt som er hakket ut av et av de største trærene de har her i Afrika. Det minner om en stor kano som en styrer ved hjelp av en 3m lang stokk som en skubber den framover med og en står helt bakers i mekoroen. Dette er ikke så veldig vanskelig, men har du litt balanse, så er dette bare gøy. Oc som styrer båten vår kjører oss gjennom sivene i Okavango Deltaet og viser oss flodhestspor, fuglelivet og forteller veldig mye om naturen her. Etter 2 timer i Mekoroen gjennom siv elvestryk og åpne vann flater så kommer vi fram til der campen vår skal være. Det er en liten trekledd øy, der det står noen telt til oss. Oc, Tobias og resten av guidene våre har satt opp og ordnet for oss.

Etter litt avslapping og mat i campen, så tar oc oss med på en liten tur rundt campen..
vi har nemmelig ikke lov å gå noen steder.. vi må holde oss innen for et lite område,
og Oc tar oss med å viser oss litt av området. Etter å ha gått 10m utenfor campen vår så kommer det en Elefant tråkkende mot oss.. en ELEFANT.. Vi må springe å gjemme oss,
da Elefanter faktisk er ganske aggresive dersom de blir skremt. Det viser seg at
vi bor midt i et område med favoritt frukten til elefanten. Amerulo.
Men det var en stor opplevelse å ha et så stort dyr rett foran seg.

Etter at vi har fått roet oss litt etter den store opplevelesn så blir vi med på solnegangstur med Mekoroene igjen
der vi går på jakt etter flodhester. Etter litt leiting finner vi flodhestene og de er litt sjenerte av seg og vil ikke helt komme fram.. Etter at solen begynner å gå ned så våkner de mer og mer til, for om natten går de rundt å beiter på land og i vann.. de bruker som regel dagen på å sove. Vi holder oss på trygg avstand da disse dyrene er store og ganske aggresive.. Etter en fantastisk solnedgang med flodhester og minnene om elefanten
bar det rett i posen for å sove og stå opp tidelig dagen etterpå.

Denne dagen skal vi på Game walk, det vil si at vi pakker med oss drikke og noe snaks
for å gå et par timer i den steikende heten for å finne dyr. Vi endte opp med å få se flere dyr denne dagen, Elefanter, Pumba (Vortesvin), Impala, Bavianer og masse små insekt og små grønne frosker. Etter denne turen så gikk vi tilbake til leiren der vi fikk spist lunsj og slappet av litt før vi gikk for et ettermiddags bad i flodhestdammen.
Det var forfriskende og godt å bade i det lunkene vannet. Vi får prøve Mekoroene og vi har det ganske arti.

Når vi kommer tilbake velger Julie og ta seg en dusj i den provesoriske dusjen vi har
og etter en liten stund så kommer det traskende en Elefant inn i dusjen
når hun dusjer.. etter å ha summet seg, tørket og kledd på seg så kommer hun gående rolig og peker på dusjen og viser oss at en Elefant holder på å invadere den.

Etter nærmøtet med elefanten i leiren vår så drar ut på en ny Game Walk med solnedgang..
Denne gangen får vi ikke se så veldig mye, vi treffer på en Elefant igjen og finner også et skjellet av en elefant. Ellers nyter vi solnedgangne midt i det store åpne.

Når vi kommer tilbake til leiren så ordner vi et bål og lager middag.. til middagen
har vi lokal dans og lokal sang av guidene våre som er her. Det er underholdene og
fantastisk å se på.

Dagen etterpå så er det en liten tur på gamewalk før vi setter oss i Mekoroene og drar mot sivilasasjonen igjen. Det tar et par timer i mekoro og så 2 timer i bil på dårlige veier
og så en liten flytur på 45 minutter så er vi på plass i Maun igjen.

Her får vi servert Braai som er tradisjonelt Botswansk mat. Det smaker fantastisk
og vi blir introdusert til Springbok, TNT og BBB i baren etterpå.

English Translation hereDag 23 - Tilbake til Chengdu

Etter å ha jobbet fram til lunsj, så er det å pakke sakene og dra tilbake til Traffic Inn.
De 3 svenske jentene som er med, de skal reise videre, damen fra Israel blir igjen for å ta bussen
direkte til flyplassen fra hostellet på fjellet. Kl 13 står taxien klar og skal kjøre oss til busstasjonen 20 minutter unna.
Det blir en forykende reise mot sentrum.. fyren brukte mesteparten av tiden på å snakke i mobil,
samtidig som han holdt fløyten inne, som du må gjøre når du kjører forbi eller ligger på feil side av veien,
i 100km/t nedover smale, svingete og sleipe veier.

Vi kom fra det i livet, men noen mente det var unødvendig spennende til tider.
Etter vi har sotte på bussterminalen en liten halvtime, og 2 timer busstur til Chengdu,
så har vi endelig komme ned til 12 - 16 varme grader og det er varmt igjen.
Da er det på tide med en ordentlig dusj og så går vi ut for å spise middag med gjengen.

Denne kvelden havner vi på en svensk kaffe i Chengdu, ok mat, men relativt dyrt i forhold til
andre resturanter vi har vært på tidligere. De svenske jentene er skuffet og hun ene suttrer,
slik som hun har gjort hele uka, nå vil hun på KFC.. Etter en ekstra mat runde så bestemmer de svenske jentene seg for å gå
til hostellet etterpå for å pakke å gjøre seg klar til dagen etterpå.
Iselin slår fløge med dem til hostellet men går å legger seg og kineseren Ben som er med oss,
han går for å møte en venn før han reiser hjem.
Meg og Aldon, en amerikaner som har vært i 3 uker og skal være der en uke til,
tenker vi skal forsøke se hvordan barstreet er.. ta oss noen rolige pils og se hvordan ståa er.

Etter å ha gått litt føler vi ikke at vi finner barstreet slik som vi forventet..
Men vi svinger innom første og beste puben vi finner.. det blir vi sittende å preike over en øl og
se på Braveheart på storskjerm når vi smaker på noe "snacks" som har endeløst mye chilli på seg og smaker
seigt og minner om rottehale..

Halvveis i ølen kommer det en jente bort i fra et bord som det sitter en del andre på,
hun er veldig nervøs og presanterer seg fint på engelsk. Kinesere er veldig beskjedene og liker ikke å snakke
engelsk.. Men hun her hadde nok blitt presset litt av venninne sine..
Hun inviterer oss til å sitte med dem og bli kjent med dem.. Vi takker ja og syns det er stas å bli invitert.
Når vi kommer bort til bordet dems så er det vist et langbord som strekker seg rundt hjørnet som vi ikke så..
Det er sikkert 30 stykker der og alle er med på de samme drikke lekene.
Etter å ha snakket litt med hun som inviterte oss bort, så finner vi ut at dette er en møte for single
og de er ute for å bli kjent og det er første gangen det hadde blitt arrangert.
Vi blir forklart reglene for drikkelekene, men siden det meste går på kinesisk så skjønner ikke eg en dritt og er hjelpesløs uten en tolk, men Aldon klarer å snakke litt med dem.. Uansett, det fine med at vi ikke kan kinsesisk godt nok er
at de endret på reglene hele tiden, så det endte opp med at vi "tapte" hele tiden og måtte drikke.
Og en litt artig ting ang det.. her nede shotter de lett øl!!! Dette er vist sterke saker for de her nede.
Etter et par timer der singel klubben har høstet e-poster fra oss og sjenket oss uten at vi betalte en krone,
så begynner folk å gå hjem. Vi velger å gjøre nytt forsøk på å finne Barstreet.. og denne gangen lykkes vi.
Vi fant ut at vi skal innom en pub som har Guiness og finner en pub som har det på tapp.
Etter litt om og men så får vi bestilt og setter oss inn i lokalet der det var litt roligere..
På nabobordet sitter det en gjeng og shotter øl, der han ene ligger og sover og resten fester som at han er med.
Etter hvert så kommer eg i snakk med de, de er jo selvfølgelig beskjedene tibetanere, som ikke er så higen på å snakke
kinesisk, så da blir Aldon oppnevnt som tolk og han får kjørt seg på kinesisken sin.
Etter å ha blitt invitert over til dem så blir vi servert shotter (øl) hele tiden og hun ene blir snakkende med meg.
Hun som kunne engelsk
Etter er liten stund har vi mistet litt kontroll på tiden og kl var 3 om natten.. Og vi som bare skulle ha oss noen øl.
Aldon skal egentlig opp tidelig og ta bussen.. menneh.. det skipper han..

Vi er kommer hjem kl 4 og stuper i seng.

Dag 24 - Rolig Lørdag

Etter å ha våknet i 12 tiden, så er det på tide å få i seg noe mat og komme seg ut å oppdage byen litt.
Iselin og meg sluker noe for og stikker ut for å vandre og se på ting i byen. Byen er stor og det er masse butikker
og vi ser hovedsakelig etter varme klær. Men det blir ikke mye shopping.

På kvelden så stikker Aldon, Iselin og meg og spiser Hot-pot.
Det er en stor bolle som er delt i to. Det er en del varmt rødt vann med MASSE krydder i, og en del varmt hvit vann
med mindre krydder i. Dette står på bordet ditt og det koker hele tiden. Så bestiller vi masse forskjellige kjøtt, grønnsaker,
kyllingtunge, sopp og annet snacks. Dette tar vi oppi alt etter hvor mye krydder en vil ha og tilbereder det.
Dette er hysterisk godt.. det er så mye krydder i den røde delen av dette at.. en føler at det brenner i magen og at en kan
blåse ild.. Hot-pot og øl er en uslåelig kombinasjon. Dersom du noen gang er i Chengdu så må du prøve Hot-Pot.

Forøvrig et tips, om du noen gang skal til kina, så kan det være greit å kunne ltt kinesisk..
En er helt hjelpesløs når en bestiller mat, taxi.. whatever en skal gjøre om en ikke kan noe.
Det er Aldon vår helt.. han hjelper oss med alt

Etter dette blir det en kort gåtur tilbake til hostellet og der blir vi sittende å preike med Jasmine
og resten av resepsjonen over noen øl. Før det bærer til sengs.

Dag 25 - Rolig søndag

Mye det samme som skjer denne dagen.. vi blir å gå rundt i gatene denne dagen også.. bare for å se og sjekke ting.
Det skjer ikke så veldig mye ellers denne dagen.. noen øl i respsjonen og en film utpå kvelden i tvstua.

Dag 26 - Omvisning i Chengdu

Siden Iselin ikke fikk omvisning første mandagen drar vi sammen med Tina og de nye som skal jobbe på Pandabasen på brunsj
og en runde i Chengdu. Det er iskaldt i Chengdu denne dagen så det blir en rask runde.. der vi besøker Peoples Park og Big and Small Alley. Big and small ally er en rein suvenir gate som viser hvordan de levde tidligere. Det var de fattige i
small alley og de rike Big Alley. I dag er det bare en gate en kan kjøpe suvenirer.
Denne dagen så holder de faktisk på å filme en liten filmsnutt der det er en Panda i hovedrollen så klart.
De er veldig glad i Panda her i Chengdu, i alle små kiosker så finner en masse panda stasj.
En får kjøpt store panda poter som en kan bruke som hansker.. en får panda luer som ser ut som fjester til pandaen.
Det er alt.. eg har faktisk kjøpt Panda Chopsticks.. Pene og se på men de blir sikkert aldri brukt hjemme :P
Får ta dem med meg på kinaresturant en gang når eg er hjemme.

Anywas.. Lang dag med litt sightseeing og fjas.. ikke så veldig spennende å skrive om.
Siden dette er en storby så er det veldig likt en annen storby.. er bare at det er et tonn med kinesere her.
Vi ser faktisk nesten aldri hvite i byen.. bortsett fra på hostellet. En ting som er litt greit med denne byen er
at alt er delt opp i gater på en måte..
En har en en gate for der en selger fritidsutstyr, en gate for datautstyr, en egen gate for clubing og barstreet osv.
Gjør det ok og enkelt å finne fram i byen. Ene dagen vi var på shopping så gikk vi innom dette som heter BuyNow Computer Plaza.. det er en 6 etg bygning det det bare selges datautstyr.. men med noen innslag av våpen og militærutstyr.

Tilbake på Traffic Inn blir vi sittende i respsjonen og ta oss noen øl.. faktisk en ganske grei møteplass..
Der møter en alle mulige folk som renner innom stedet. Men da inviterer Jasmine oss med på club i kveld, vi må være med siden hun har lyst å dra ut
Det er en kar som heter Panda, no shit, han heter Panda.. som ønsker å ta oss med på tur til en club som heter
CC. "It´s free!" sier Jasmine, meg og Aldon ser på hverandre.. vi blir med og tar noen få øl.
Jasmine invitere Iselin men hun vil ikke, hun skal pakke og gjøre seg klar for tidelig avreise til Pandabasen.
Litt seinere kommer Jasmine med en kar som heter Kaven, han er født i Sør Afrika, oppvokst i Canada og spiller
på is hockey landslaget til Sør-Afrika.. Well, didn´t know they had a ice hockey team.
Da er vi klare og drar på til CC som det heter.

Når vi kommer så sier Panda fra til vaktene og vvi henger fra oss ytterklærene i garderoben.
Inne røyker de så vi kommer til å stinke dagen etterpå…
Etter litt om og men så blir vi tildelt et bord, en stol, en privat bartender og Iste go Whiskey.
Etter litt drikking, scene show av noe som lignet på en gutt, men vi tror var en jente.. :S
Så blé dansegulvet tilgjengelig for oss "dødelige".

Det som er så fantastisk med å være på club med kinserer er at absolutt alle som danser på dansegulvet
er dønn seriøs, kjedelig og beveger seg såvidt. Etter at vi hadde drukket opp halve falsken med Whiskey,
og dansegulvvet hadde blitt ryddet for "dansende" så var det en ny runde med show på scenen.. denne gangen
var det 1 syngende halvnaken jente og 2 andre halvnakene dansende jenter, pluss to litt rare gutter
som danset i bakgrunnen .. Etter dette var det en ny runde med seriøse dansende kinesere..
Denne gangen var det en eg la merke til.. hun sto i ro og bevegde seg litt slik som alle andre bare helt fremst.
Men det som var unikt med henne var at hun holdt en kar i hånden, og de sto begge å så utover i rommet,
go beveled seg litt og svingte hendene som de holdt sammen i en eller annen takt til sangen..
Ingen smilte eller noe, de var dønn seriøse.. nesten på stadie til å være sur der oppe..
Eneste personene som ikke var seriøse denne kvelden, var en full kineser som jente som heletiden skulle
skåle med oss, og en annen kar som var homo go ville sjekke oss opp..
Vi ssyntes jo dette var helt ffantastisk arti å se på. Da vi spurte Tina dagen etterpå så var dette folk som var
kule som gjorde slikt.

Uansett vi plyde oss igjennom whiskeyflaska og heiv oss ut på dansegolvet og "danste".
Alden som er over 2 meter stikker seg bare litt ut på et hav av lave kinesere.. pluss at scenen var en nye 40 - 50 cm over det vanlige gulvet. Jasmin syns dette var hysterisk morsomt..
Men Aldon er en forykende disco danser
Eg var vist en dansende ape ifølge Jasmine.. jaja.. har nå aldri sagt at eg kunne danse
Kaven han likte best å drikke, men tok seg noen beskjedene runder på gulvet han også.

Når vi fant ut at vi skulle dra, ca i 2 tiden, et kjempe bra tidspunkt siden bussen vår går kl 9.20.
Så sire Jasmine, "Hey, You can't leave! You have to finish!" og vi bare "What??"
Det sto det en helt ny Whiskey flaske.. Fack tenkte eg.. dette går til helvete.. vi chugget nedpå og
rømte lokalet med en gang det var tomt.

På veien hjem så var vi higen på noe nattmat, på første broovergang tilbake til Traffic Inn så var det en
som solgte nudler. Vi heiv oss over go bestilte nudler, Jasmine sto for kinsesisken og litt seinere sto
vi der med hver sin nuddelboks og chopsticks.
Sultne son løvunger hiver vi innpå og begynner å gå hjemover.
Etter noen få meter kjenner vi at det begynner å brenne i kjeften. Det viser seg at Jasmine hadde bestilt den sterkeste versjonen av nudlene som fantes.. Kaven begynner å skrike "Who the hell can eat this.." før han forsøkte seg litt mer på maten.. Han endte forøvrig med å spise opp alt.
Aldon klarte ikke å spise alt.. han ga det et realt forsøk men det ble rett og slett for sterkt.
Han gikk go sa "Oh my god, this is worse than HotPot. Who ordered it spicy? What the hell.. Who can eat this?"
For min del så gløddet det i kjeften, og eg kjente at det begynte å brenne i magen, men eg var så sulten at
eg måtte bare stappe på for å ikke bli dårlig.. Eg var forøvrig sikker på at eg kunne spytte flammer denne kvelden. Forøvrig så hadde Jasmine bestilt en mild versjon til seg selv

Det var en knall avsluttning på kvelden.
Så for å summere opp denne kvelden, så danste vi, drakk whiskey og iste (opp til flere flasker som vi måtte fullføre), Alden ble sjekket opp av en homo, nesten død av en overdose chilinudler og nesten tatt livet av Jasmine pga latterkramper siden vi oppførte oss så rart når vi fikk sterk mat.

Dag 27 - TIlbake til Pandabase.

Etter gårsdagens festligheter så ble get en hard morning å stå opp.
Aldon måtte løpe til bussen og det var ikke det kjekeste han hadde gjort.
Etter vi kom på Pandabasen så var det lunsj og så rett i arbeidet med å brekke opp litt
bambus og gi det til Pandaene. Etter den litt harde kvelden før så satte det sitt preg på formen på kvelden.
Da ble det en film etter middag som vanlig og så rett i køy for å sove ut til dagen etterpå.

Dag 28 - Turen i dalen.

Vi er i fult arbeid.. det er det samme som skjer hele tiden.. 1 - 2 timer om morningen med å skuffle pandadritt
og så er det litt pause, så er det foring, pause med lunsj, og så foring igjen.
Men siden dette er den eneste dagen med fint vær (les: ikke tåke og regn men tegn til at det er sol på himmelen i kina også) så bestmmer eg meg for at i 2 timers pausen så skal eg besøke en bro for å ta bilde.

Eg ender opp med å gå 25 minutter på den kronglete veien før eg finner broen og går ned i under den..
Der finner et et lite tempel og noen kjempe store bygg på noe som lignet på resturanger.
Det er også et kjempe stort stinettverk her.. og eg begynner å følge stien.
Etter å ha kronglet meg nedover på stien som er av betong og stein, samt trapper over alt med nydelige fossefall
over alt så kommer eg til en liten kiosk langs veien og der kommer det en og begynner å sprøre meg om noe.
Eg forstår ikke noe og etter litt om og men så viser han meg "Du er velkommen inn" gesturen.
Eg bukker og takker før eg går videre, til Kung-Fu testing Cliff som det het..
Veien nedover er full av nye fossefall og det finere og finere etterhvert som eg får nedover.
Etter å sett litt på klokken så finner eg ut at eg skal pakke sammen og komme med tilbake slik at eg rekker middagen.
Før middagen hadde vi et Kinesisk grunn kurs.. men eg har glemt alt nå..
Eg har mitt glose sett, og da ordner det seg. Gambei, Nihao, wall ei knee. Noe mer trenger eg ikke :P

Dag 29 - Ikke noe spesielt som skjer denne dagen..

Dag 30 - Pandabilder

Denne dagen er siste dagen vi jobber.. jippi, et varmt sted der vi kan tine opp er snart en sannhet.
Uansett så har Aldon bestemt seg for å ta bilder med Baby Pandas. Det koster 500 RMB og er litt dyrt.
Men her var det vist foreldrene som spanderte.
Eg får være med som fotograf og vi har 20 sekunder på oss til å ta bilder av han sammen med pandaer.
Vi står 3 stk der og tar bilder med Iphone, Aldons kamera og mitt kamera..
Siden vi ble litt overrasket når vi skulle ta bilder, så var det litt hjerneteppe på hva en skulle finne på når en sto der.
Men Pandabilder ble det

Så etter Pandabildene så var det hjemmover, da er det tilbake til Traffic Inn der vi stikker ut alle sammen og spiser.
Her havner vi på en grill resturant og vi blir sittende rett ved kokken og får se hvordan han tilberede alle måtildene.
Han er som en ninja med steikespadene.

Dag 31 - Sulling i Chengdu

Siden vi ikke kan noe kinesisk så er vi håpløs og det er vanskelig å komme seg til ting.
Derfor blir vi ikke å gjøre noe spennende, som f.eks å besøke det nærmeste fjellene.
Iselin blir å shoppe litt småstasj og eg blir å fjase litt rundt for å se på hva som skjer.
Utpå kvelden stikker vi Eileen, Aldon, Iselin og meg ut og spiser på en Koreansk All you can eat buffe.
Det var faktisk ganske kult.. En går i kjøledisken og henter akkrat det en vil ha å spise, så på bordet en sitterpå så
griller du det du har tenkt å spise. Rykende varmt og knall godt.
Etter å ha trålet seg gjennom hele kjøledisken begynner vi å bli ganske mette hele gjengen.
Da blir det å betale 70 kr hver og så gå tilbake til Traffic Inn og drikke noen øl.
I respsjonen treffer eg og Aldon neste ukes frivillige og vi blir sittende å snakke med henne.
Hun er i fra Amsterdam og har vist pakket ordentlig med klær, og da regner vi med at hun overlever hun også.

Eg blir sittende litt utpåkvelden og fjase i respsjonen/baren.. og da sier godeste Aldon at eg må prøve Baby Guinness.
Det er vist en drink som inneholder en shot med Kalhua go en halv med Baileys.
Siden de har alle vi trenger i baren så kjører vi på

Kl blir 12 før eg kommer meg til rommet og får pakket..

Dag 32 - Good bye China, Hello Thailand

Etter å ha sovet ytters få timer, så er det utsjekk og rett ut i gaten og prøve å forklare for en kar som ikke
forstår engelsk å hva Airport er.. Da blir det miming av fly, vet ikke hvor korny det så ut, men det skjedde hvertfall
Til flyplassen kommer vi og vi flyr til Singapor, må vente der litt og så fly til Bangkok.
Etter et par timer på flyet så havner vi i Bangkok og heten slår mot oss… Vi er vandt til kulden nå og vi svetter alt før vi har trådd ut av flyet..
Etter litt sulling på flyplassen, siden alle lappene på Iselin sin bag datt av og den ikke kom fra i Thailand,
så får vi meldt bagen savnet. Etter dette går vi til City Line, tog som tar 20 min til sentrum og koster 40 baht,
så stopper vi rett utenfor Baiyoke Sky hotel som vi skal bo på de neste dagene.

Etter å la Iselin gjøre et forsøk på å finne det i kartet så går vi..
Vi kommer fram og sjekker inn på en suite, og eg tømmer baggen min og sender alle klærene mine til vask.
Vi drar rett opp i 77 etg for å se på utsikten, vi får en fantastisk solnedgang og bestemmer oss for å benytte oss av
middagsbuffeen i 78 etg. Eg er helt overbevist om at denne buffen er 100m lang.
Den har alt av mat skulle en tro.. maten var hvertfall nydelig og vi går til sengs med fulle mager.

English translation here
Dag 19 - Chengdu Welcome to China!

Iselin har blitt dårlig etter India og har Delhi Belly, hun blir liggende i sengen
mens eg blir med Tina på Frokost og omvisning i byen.
Byen virker så veldig stor, men det bor vist 14 millioner mennesker her i denne byen.
Den er forøvrig veldig rolig og det er litt dårlig vær her.
Overskyet og litt regn.. litt som hjemme så en skulle nesten tro at en var i Bergen.

Til Frokosten får eg servert nudler.. eg har ikke sjangs til å lese menykartet..
men det får nå bare være så.. når eg ikke har lært meg kinesisk så får det gå slik,
men Tina er bekjelpelig og ordner alt

Etter at eg fikk litt liv i Iselin gikk vi på shopping for å kjøpe varmeklær,
da gårsdagens ikke var så veldig fruktbar, så klarer vi å kjøpe noe.
Og siden vi har funnet ut at vi skal bo på 1200m de neste dagene så kommer det godt med
at vi har varme klær.

Det blir en liten runde på nettkafeen til Traffic Inn, der har de Facebook og Twitter,
da kommer Jasmine, en veldig livelig jente som jobber på Traffic Inn, You facebook?
Add me?? :D Hun er bare super arti så eg adder henne

Resten av kvelden går med til å skrive på bloggen.. har vist havnet litt på etterskudd men det tar vi snart igjen :D
I morgen skal vi reise til fjellet der vi ikke har tilgang til Internett hele tiden.

Dag 20 - Reisen til Panda base

Vi står opp kl 8 og skal spise frokost med Tina kl 8.20.. vi har litt lite tid på å gjøre oss klar,
siden vi skal pakke og sjekke ut av Traffic Inn. Etter en litt hektisk pakking og rydding får vi med oss alt og vi er klar
for frokost med Tina. Da går vi ikke lange stykket før vi går inn på en resturant og spiser.
Etter 2 dager med chopsticks så føler eg alt at eg har kontrollen.. det går tregt men det går.
Der vi skal til må vi kunne det, for der har de ikke gaffler. Etter en liten halvtime med frokost så
tar vi på oss sekkene går mot bussterminalen. Busstasjonen er akkurat som en flyplass..
alle sekkene må gjennom sikkerhetskontroll og bussene er tilordnet gater.. så det er relativt enkelt å forholde seg til,
hadde det ikke vært for at alt var skrevet på Kinesisk.. heldigvis så har vi Tina her som viser veien.

Etter 2 timer på bussen så står vi i en liten bygd og venter på taxiene våre.
De skal ta oss enda 30 minutter lengre vekk.. akkurat her er temperaturen relativ grei, det er ikke for kaldt.
Etter en litt spesiel tur i taxien, som er en kassebil som egentlig ikke har nok motorkraft til å komme seg opp bakkene,
så er vi framme med hostellet. Vi befinner oss i en liten landsby midt opppå fjellet på ca 1200m
og det kjennes at det er kaldt her. Det er mange høye og bratt fjell rundt oss dekket i snø, men her er det bart.
Været er tåkete og det er fuktig over alt.

Vi kommer fram til lunsj og det blir servert et herlig kinesisk måltid, det blir ris og diverse kjøtt og grønnsaker som er kokt
i god saus. De andre er sjele glad det er pommes frits på bordet, det var lenge siden sa de.
Etter lunsjen får vi et par minutter til å gjøre oss klar til å besøke Panda basen.
Vi pakker med oss kamera og går for en tur. Vi bruker 2 timer der vi får en omvisning og går rundt og ser hvordan pandaene har det,
samt eg får mate ene pandaen..

Etter omvisningen blir det litt venting og frysing før vi går til hostellet og spiser middag og ser en film.
Vi stuer oss foran varmeovner og pakker oss inn i soveposer.. Vi skal se Hangover Pt II og nyte litt øl og noe smågodt.

Vi går og legger oss siden vi er sliten etter en lang reise og vil være utvilt og klar til første dagen med arbeid med
pandane.

Dag 21 - Første dagen vi jobber på Panda Base.

Etter en relativt frostig natt, der vi sover med varmeteppe så er det frokost kl 8, noe loff og nudler blir servert.
Vi blir geleidet ned til Information Centeret der får vi utlevert uniformer og blir sendt til Panda Villa nr 1.
Her skal vi jobbe de neste dagene.

Etter en liten omvisning i garderobene så blir det å hive seg i arbeidet.
Det er ikke så veldig mye vi skal gjøre.
Vi bruker litt tid på å få inn pandaene, og stenge dem inne i buret slik at vi kan gjøre rent hele uteområdet dems.
Der vi tar vekk all bambusen de ikke spiser og skofler vekk dritten dems.
Dritten til en Panda ser faktisk ut som kvernet treverk.
Etter en liten time med arbeid har vi tømt to bur, rengjort inneområdet dems og gitt dem bambus slik at de får rikelig med mat.
De er helt herlig å se på når de spiser
Herfra har vi 1 time pause til vi skal gi dem noe Pandacake som er et brød.
Etter å ha skjert opp fire biter med brød på 400g så går vi til burene for å gi dem mat.
Vi gir dem mat rett i munnen, men de tar biten med hånden og sitter seg på ræv
gefler i seg.. det er arti å se på.
Nå har vi 2 timer pause før vi skal gjøre noe mer.
Vi blir å rusle og møter de andre med Information Centeret og blir stående å gjøre sykkelpumpedansen, samt montere lyspæredansen, og alt annet teit en kan finne på.. vi må holde oss i aktivitet siden det er så grise kaldt her.

Etter to timer med ape og tull blir det oopp til pandaburet igjen for å mate den igjen.
Nytt lass med bambus og litt brød. Slik blir dagan her på pandafarmen..

Så er det samme rutine som dagen før, etter middagen så er det litt varmt å drikke og en god film.
Eg skiver blogg mens de andre see på Tears of the sun.

Nå skal eg drikke pils og se resten av filmen.. skal bare hente ølen min og pakke meg inn i en sovepose :D
Så er kvelden komplett
translate.google.com/translate?hl=en&ie=UTF8&prev=_t&sl=no&tl=en&u=http://iselinandkenneth.travellerspoint.com/ (< ERROR: the link title is too long!)

Dag 22 - Dag 2 på Panda basen

Dagene er rimelig lik den første dagen på Pandabasen.
Istede for tåke på dagen slik som det var så er det frost på veiene bilene..
det kjentes i natt da det var veldig kaldt.
Selv om varmeteppet var påfullt var det forsatt litt kjølig. Iselin ligger pakket i ullklær,
inne i soveposen, under to dyner med varmeteppet på fult.. glemte å nevne luen hun har på også..
Denne dagen er det en glede å komme seg i arbeid da vi blir varme av å jobbe.
Skulle ønske vi fikk hjelpe til med mer siden vi er kald veldig lenge denne dagen.

Det som er bra med at det var frost denne dagen er at det er opplett.
Ingen tett tåke over fjellet, men faktisk skyer høyt over oss og noen glimt av sol vi kan varme oss på
Når vi er nede med Information Centeret så inviterer han ene som jobber der oss med for å spille litt ping pong etter
arbeidet i dag. Ved ansatt brakkene så er det en basketballbane der og Jason finner fram basketball og badminton.
Det blir noen runder badminton på noen av jentene og noen runder med ping pong før vi lager lag og spiller
basket, vi blir spillende 4 vs 4 på basketball.. 2 jenter, 1 kineser og en høy en mot hverandre (eg gikk som en jente).
Det blir en forykende kamp der mitt lag taper så det synger etter. Vi får ordentlig varmen i oss og for første gang
er folk i t-skjorte her oppe og syns det ikke er kaldt lenger

Tilvanlig har folk på seg ull, flis og goretex for å holde varmen, samt luer, skjerf og votter.

Etter kampen blir det middag og vi spiser opp alt og må be om forsyninger..
Og så er det noen snop, en iskald øl, litt varmt å drikke og en god film denne kvelden også.