May 2012

English Version.. Sorry is the Crapy Google Translate Version

Vi har egentlig ikke noen planer for Brazil, og vi har bare en uke i Brazil så vi velger
å gjøre det meste ut av det i Rio.
Vi kommer seint og hiver oss inn på et hotel da vi er utslitt etter 11 timer flytur og
mange dager med lange reise dager.
Vi får ikke sett så mye av Sao Paulo da vi kommer om kvelden, og går stort sett rett til sengs.
Dagen etter på bestemmer vi oss for å dra rett til Rio.

Vi kommer fram midt på dagen og hiver oss inn på et hostel.
Det er helt greit og ligger midt på Copacabana, 3 kvartal vekk i fra stranden, men det er veldig greie
folk som jobber der. Siden vi er skadet etter ukene i Botswana,
så våkner vi grytidelig, 5ish, og da bestemmer vi oss for å ta oss en liten løpetur på stranden..
Her møter møter vi overraskende mange mennesker som trener, i alle aldersgrupper. Rio er en overraskende
aktiv by. Etter en grusom "lang" løpetur så returnerer vi til hostellet for en bedre frokost.
Vi blir sittende til kl 10 å spise mat og slappe av samtidig som vi har et halvt fungerende internett.

Seinere kommer vi oss ned på stranden og vi blir liggende og slappe av og soler oss.
Litt seinere på kvelden så tok vi oss en tur på fotball kamp, Iselin trøtt som vanlig sovner i taxien på vei til
fotballkampen, hun var ikke så veldig interresert men det var en ok opplevelse.
Kampen vi så var ikke så veldig viktig og det var lite piff i spillet da Botafogo ikke trengte å vinne kampen.

Vi kommer tilbake til hostellet og dagen etterpå våker vi urovekkende tidelig selv om vi var lenge ute dagen før.
Vi kaster oss ned på stranden for en ny løpetur, etterfulgt av frokost og så soling.
Wow eg må si vi gjorde veldig mye spennende i Rio :P

Men uansett, dagene gikk veldig mye i denne tralten, vi hadde noen guidene turer, en i Favelaen og en på alle turiststedene.
Favelaen var veldig spennende og utrolig opplysende.
Det ble litt i overkant spennende når politiet, en gruppe på 6 politifolk, får med trekte våpen opp samme trappegangen
vi kom ned 30 sekunder etterpå.

Etter dette så klarte Iselin å bli ordentlig syk og når vi hadde et besøk til Ipanema stranden.
Vi skulle egentlig reise tilbake til Sao Paulo og utforske denne byen litt mer, men siden hun ble syk ble vi værende i Rio
på samme hostellet til siste dagen før vi dro rett til flyplassen og flydde til Peru.
Det skal ikke stikkes under en stein at vi hadde noen språkproblemer da vi ikke snakker portugisisk,
og det er skremende få som ikke snakker engelsk der.. Men det er nå vår egen feil :P

Peru

Ja PERU, fantastiske Peru, med fjell som Norge, bare alle fjellsidene er gresskledde og full av kuer av en eller annen grunn.
Når vi ankommer Lima så er det en slags tåke over hele byen.. vi får ikke sett byen så godt i fra luften men vi ser bølgene som slår mot land
veldig godt. Når vi lander blir vi hentet og kjørt rett til hotellet vi skal overnatte på.
Her møter vi deler av gruppen vi skal gå Inka trailen med, vi treffer og blir kjent med brødrene Mike og Steve fra USA,
kjæresteparet Katina og Ross (hun fra Australia og han i fra UK),mor (Roonice) og datter (Amanda) fra australia, Gagan og Gary fra Canada,
Tom og Erin også fra Canada, Laurissa fra Tyskland og Deborah fra USA.. Etter å ha snakket litt med alle så går vi og legger oss
da vi skal tidelig opp dagen etterpå å dra til Cuzco.

Vi står opp tidelig og bruker lang tid på frokosten, da sitter vi og blir bedre kjent med Katina og Ross..
Etter frokosten blir vi alle hentet og stuet i mellomstor buss som tar oss til flyplassen, etter en liten times flytur lander vi i Cuzco.
Her blir vi hentet av Javier, vår guide for de neste 6 dagene. Han tar oss til hotellet vi skal bo på og
så etterpå tar han oss med ut i Cuzco og viser og forteller litt om Cuzco.. Vi ender opp på en liten resturant og der vi spiser
og får smake på Coca te for første gang.. Javier sier at dette er det vi drikker hele tiden for å motvirke høydesyken..
men det er også den samme planten de lager kokain av.. men det må vist en litt lengre kemiskprosess til før en får festdopet.
Teen smaker som grønnte og en blir ikke høy av å drikke det..

Vi får litt fritid i byen før vi har et nytt informasjonsmøte på hotellet der vi møter resten av gjengen.
Tommy, en livelig Australier, blir medlem av gruppen.. Etter møtet får vi en oppgave som er å pakke alle tingene vi trenger
til turen i en liten duffelbag, den kan ikke veie mer enn 6kg.. og soveposen og liggeunderlaget som vi valgte å leie veier 3kg..
Resten må du ha i sekken du skal ha på deg. Disse tingene får du ikke tak i bortsett i fra når du er i camp om morningen og
kveldene. Vi pakker og gjør oss klar, dagen etterpå leverer vi inn storesekkene våre og legger fra oss alle verdisakene på hotellet i safen.

Denne dagen er en lang dag med besøk av markeder, produksjonssteder for ull, vi får møte lamaer og alpaca.. Vi besøker flere ruiner,
blandt annet Pisac ruinene og Ollantaytambo… Vi overnatter i Ollantaytambo og dagen etterpå skal vi starte dag 1 av Inka tralen.

Første dagen på Inkatrailen er ganske enkel, vi begynner med å kjøre til der stien begynner.. der pakker vi om og begynner å gå langs en togskinne.
Vi tar noen gruppebilder og Javier stopper og forteller oss om plassene og ruinene vi passerer, etter et lite stykke ca 5 minutter så må vi vise
Inka trail billettene våre og vi får et stempel i passet vårt. Vi gliser og er klar for å begynne å gå, været er strålende og det er varmt og fint ute.
Vi er tross alt på 2500ish meter og skal gå i flere timer.. Gå turen i seg selv første dagen er ikke så tung, det er litt opp og litt ned,
vi merker ikke høyden så veldig mye.. og det er deilig å være i fysisk aktivitet. Vi stopper ofte og noe av det som ødlegger følelsen litt den
første dagen er at det er kiosker langs stien hele tiden første dagen.. en føler ikke at en er midt i fjellet.. men sånn er det nå bare..
Etter noen timer så møter vi portørene som bærer alt for oss, de klapper for oss og gratulerer oss med å ha kommet igang og et lite stykke på veien,
og siden de har vært her en liten stund har de satt opp et telt og dekket et langbord til oss før de serverer oss et førsteklasses måltid.

Med solskinn og magen full i god mat så er det å gå videre til der vi skal overnatt denne natten.. Vi får litt motbakke å bry oss på da vi overnatter på ca 3000 moh.
På veien så går vi forbi et chicharie, bønder som lager maisøl, vi møter kuer som er langt oppe i fjellsider og andre grupper som vi skal gå "sammen" med de nærmeste dagene.
Utsikten er helt fenomenal og det gir litt hjemlengsel da det er så likt Norge men samtidig så anderledes.. Spennende..
Igjen kommer portørene før oss og har satt opp hele campen klar til oss.. ikke lenge etter så er det servert en 3 retters middag..
Dette er reine luksus turen, ikke mye sodd på hermitikk her i gården.. vi får servert nykokt ris og kylling med grønsaker.

Etter middagen er det å nyte den stjerneklare himmelen før en legger seg og gjør seg klar for 1200m stigning dagen etterpå.

Vi våkner grytidelig og kommer til dekket bord med frokost.. Det var litt kjølig om natten så mange sov veldig dårlig.
Det har nok også litt med at det er første natten i telt og de fleste sover den ganske dårlig.. Tommy klager på at det var en svær ku/okse,
som hadde stått utenfor teltet hele natten og spist. Det hadde vist bråkt noe helt sinnsykt. I dag skal vi alle passere Deadwomans pass på 4200moh..
Vi er spendt på hvordan det blir.. Vi begynner å gå sammen, men etter en liten stund så begynner gruppen å spre seg utover stien..
Tommy har et konkuranse instinkt og vil først opp, Tom og Erin er iverige kanadiere som også øneker å være tidelig oppe og nye utsikten.
Deborah en Tri-athlon utøver, ønsker også å være først opp.. Iselin er også ganske higen på å komme seg tidelig opp.

Vi er gruppen som går fremst og raskest oppover.. Tommy og de andre ligger forann meg og Iselin men for oss er det ikke førstepri å komme opp først..
Når vi passerer Tommy som tar seg en pause, så har han så lyst å kaste seg etter oss.. men han måtte hvile litt.
Vi tar en pause lengre opp og Tommy kommer heseblesene forbi med Deborah i helene, Tom og Erin ikke så langt unna..
De tar en kort pause før de raser avgårde mot deadwoman pass..
Iselin og meg blir værende her en stund til før vi beygnner å gå.. når vi kommer på toppen så kom vi 10 minutter seinere en Tommy og
nesten samtidig som Tom og Erin.. Det var litt arti.. med denne uoffesielle konkuransen.. men vi blir straffet for det..
VI har flott utsikt på toppen en god stund, men plutselig snur været og vi blir sittende og fryse mens vi venter på de andre..
Vi bestemmer oss for å gå ned til campen som vi nesten kan se i fra Deadwoman pass.

Alt for tidelig kommer vi til campen.. men det gjør at vi kan nyte det fine været i dalen… vi er full i energi og bestemmer oss for at etter lunsj så skal vi gå til en ruine
som ligger 300 høydemeter opp i fra campen og nyte den når den er tom og siden vi har fint vær på ettermiddagen.

Resten av gruppen ser på oss som galninger, var ikke turen lang nok sier de til oss.. vi rister på hodet og klatrer oppover i fjellsiden.

Vi returnerer etter å ha nytt utsikten som var helt fabelaktig.. vi skal tilbake dagen etterpå.. men da er alle de andre gruppene som er i campen også i ruinen.
Vi bruker resten av kvelden på kortspill og får igjen servert en utmerket middag før vi går tidelig til sengs.

Kl er 530 og vi blir vekket, nå skal vi videre.. en kan fort se hvem som er sliten og bruker lang tid i gruppen.. Men alle er hjelpsom og hjelper så godt de kan.
Frokosten er hevet innpå, nytt stempel i passet og så er det å begi seg ut på turen igjen, mot ruinene og 2 fjellpass vi skal gjennom denne dagen.
Vi haster oss oppover for å få ruinen i sollys og folketom, vi skal ha et bilde… Siden vi gikk der dagen før så kjenner vi stien godt og kjører på..

Når vi er oppe får vi bildet vårt og går ned til ruinen for å vente på at Javier kommer og skal fortelle oss om ruinene.
Etter dette er det å passere fjellpasset og ta en pause før vi gjør en offering til Inka gudene (fjellet og vannet)..
Vi gir noen av de fineste coca bladene vi har, 3 hver, og noe godteri.. dette for at været skal være med oss på resten av turen..
På veien er det flere ruiner vi besøker og tar bilder og utforsker, samtidig så tar Javier oss, speedy ones som han kaller oss,
med på en ekstra tur inn i cloudforesten der vi finner en inka site som ikke har blitt rørt av noen. Vi tar noen bilder og går videre.
Vi kommer til lunsjplassen først, det er på det siste fjellpasset, her skal vi nyte lunsjen med majestetisk utsikt over dalene som går rundt
Machu Picchu.. vi kan nesten se Machu Picchu.. Vi ser fjellet vi skal til.. I morgen skal vi beøske det..

Etter en lengre tur der vi besøker flere ruiner.. det er ganske utrolig det de har gjort.. det må nesten bare oppleves.. Vanskelig å forklare..
Men kanskje bildene kan forklare litt.. men fantastisk er det å gå her i ruinene og se hvordan de levde.

Vi kommer til campen og siden dette er siste dagen med portørene, så disker kokkene opp med kake til desert..

Dagen er kommet, vi står opp kl 3:45.. vi skal ut av cempen og tidelig i køen mot Machu Picchu.
Det er en port som åpner kl 5:30, men alle vil jo være der først og da må vi være der tidelig.. vi kommer der og er et par grupper bak i køen.
Iselin og meg løper mot Machu Picchu når vi får passere porten.. Det er trangt og tildel livsfarlig å passere folk..
Mange folk er ikke glad for dette, og slår etter oss med pinnene.. men vi er ikke de eneste som gjør dette. Vi ser andre gjøre dette.

Når vi kommer til Solporten, der som Karl Pilkington kom til og ga opp, er det 15 stk der sammen med oss.. Vi tar de obligatoriske bildene før vi
går mot Machu Picchu. Det er nesten folketomt når vi kommer fram, men vi kan se at det kommer en del folk..
Machu Picchu er helt fantastisk å se på.. det er rett og slett utrolig.. Det er like flott i virkeligheten som på bildet..
Om du noen gang tenker å dra dit, så dra dit. Om du ikke tar Inka trailen så gjør ikke det noe men Machu Picchu er noe helt spesielt.
Etter å ha fått omvisning i Machu Picchu så bærer det ned fra fjellet før vi drar til bake til Cuzco.

Dagen etterpå for later store deler av gruppen oss.. Robert og Tommy blir igjen og vi stikker på en lokal Irsk pub og fester litt etter at vi
hadde vært på sjokolade lagnings kurs.. Det var utrolig arti.

Eg får boken "Off the rails in Phenom Phen" av Tommy og det er en utrolig bok om Cambodia som eg anbefaler folk å lese..
Det var en reisende bok og den måtte eg skrive navnet mitt i og sende videre når eg er fording med den.
Etter dette sier vi farvel for dagen etterpå drar meg og Iselin til Amazonas jungelen.

Vi har ikke fått noe informasjon, bortsett i fra at vi skal være klar kl 9.. vi sitter å spiser når de kommer i fra resepsjonen.
Taxi for Kenneth Fossen?? "Eh, yeas… I think!" svarer eg nølende.. Vi pakker sakene og setter oss i taxien som tar oss til flyplassen.
Vi kommer ned og går inn i terminalbygget.. Siden flyplassen er veldig liten så forventer eg å finne en Gap man rett i nærheten..
Men det var ikke så enkelt det. Etter litt sulling fram og tilbake, så kommer det en kar opp til meg og spør om eg er Kenneth,
Da hadde gap mannen stått utenfor terminalbygget og ventet på oss. Etter litt venting så får vi billettene våre og vi sitter på et fly til Puerto Maldonaldo.
Vi blir møter en gruppe på 10 stk og en litt eldre dame i fra Canada som skal til Tambopata EcoLodge.
Etter vi kom fram til kontoret som driver Tambopata, så må vi fjerne ting vi ikke trenger fra sekken enda en gang og sette fra oss storesekken.
Vi blir deretter kjørt til elvekanten og så transportert opp elven, det tar bare 3 timer der jungelen raser forbi på hver side.
Det er solskinn og fuglene kretser rundt elven, vi får se skilpadder som soler seg på tømmerstokker og verdensstørste gnager som ligger i elvekanten
og passer på ungene sine.

Når vi kommer fram begynner det å bli mørkt, og guiden vår Elvis bestemmer seg for å ta oss med på en natttur i jungelen der vi skal se etter insekter.
Eneste som var litt dumt med det var at Elvis glemte å ta med en fungerende lommelykt.. så vi måtte klare oss med noen ferre lykter.
På gruppen er vi 5 stk, Gard, Martin og Theresa. Turen går på en liten sti vedsiden av lodgen og vi vasser nesten i gjørme… heldigvis fikk vi låne
gummistøvler før vi begynte å gå på turen. Etter dette er det kvelds.. og vi får servert førsteklasses mat.

Dagen etterpå er det tidelig opp og Iselin og meg møter på aper på vei til frokost. Kort tid etterpå kommer det et en racoon, eg husker ikke hva det er på norsk..
Etter det kommer papegøyen Paul og hilser på oss før vi drar med båten lengre opp elven før vi skal på en vandre tur i jungelen.
Elvis er kjempeflink å fortelle og spøker og fajser med alt.. Vi får en god introduksjon til faunaen men vi ser veldig lite dyr i jungelen.
Vi ser noe flagermuser og annet men det mest er på for lang avstand til å nesten se hva det er.
Etter at vi er ferdig med turen så bærer det tilbake der vi får servert lunsj og så blir det avslapping med kortspill før vi stikker på ettermiddags tur til en gård
der vi få se hvordan de dyrker jorden her i amazonas og etter det blir det en tur langs elva der vi skal se etter små krokodiller.

Dagen etterpå drar vi tilbake til Lima i fra Pouert Maldonaldo og vi overnatter igjen en natt i lima før vi drar til Panama.

Sul Pikee Peru det var en fantastisk opplevelse.

Hilsen Iselin og Kenneth

Dagen derpå, etter en liten barrunde i Maun så skal vi på en lengre reise
til noe som heter Flexible Game Reserve. Det er i praktisk store nasjonalparker som
en får lov til å kjøre bil igjennom på visse tidspunkt, og en får lov å campe på
forhåndsbestemte steder. En må også ha en guide med seg i parken som må kjøre bilen og vise dyrelivet.
På vei fra Maun til Moremi, plukker vi opp guiden vår som heter City.
Han er en livelig kar, men av og til litt vanskelig å forstå pga engelsken hans.

Wilma er som regel personen bak rattet men, når vi kommer til nasjonalparken,
litt utpå kvelden, så er det City som setter seg bak rattet.
Etter noen minutter kjøretur, i nydelig afrika solnedgang, så må vi bråstoppe.
Dorotha ser elefanter i veikanten, og de er bare noen meter i fra oss..
5 store elefanter står 5 - 6 m vekke i fra oss og spiser.
Elefantene legger merke til oss når vi stopper, og vi må være musestille.

Wilma forklarer oss at elefantene, eller dyrene generelt, ikke ser oss personlig,
men bilen som en enhet. Derfor springer de heller ikke vekk med en gang.
Etter litt nær bildetaking, viser det seg at elefantene vil krysse "veien",
sier "veien" for det vi kjører på er bare to sand spor i marken som er umulig å kjøre i uten
å være 4x4 bil. Elefantene kommer nesten helt oppi bilen når de krysser rett forann bilen og
vi sitter og er helt målløse. Etter at elefantene hadde passert og trekt seg inn i busken
så kjører vi videre mot camping plassen. Vi begynner å få litt dårlig tid
da klokken begynner å nærme seg 18:30 og da er det solnedgang og etter det er det ikke lov å kjøre
bil i parken. Det kan være farlig for både oss og dyr da mange er ute og jakter og vi også kan bli
jaktet på. 10 minutter etter at vi traff på elefantene så treffer vi på en stor flokk med sebraer.
vi stopper og tar noen kvelds bilder av dem, mens vi hører løvene brøle i kveldingen.

Når vi hører løve brølene så øker forventningene til hva vi kan få se i denne parken,
men nå har solen gått ned og vi må komme oss til campingen før det blir alt for mørkt.
Løven får vente til i morra.

Når vi kommer til campingen, så er det masse som må gjøres.. Wilma får hjelp til å starte å lage mat,
så går vi andre i gang med å ta opp teltene våre og sette opp stoler og fyrer i bålet.
Etter vert merker vi at det lukter veldig rart i campen vår, og guiden forteller at et eller annet sted
rundt oss ligger det et dødt dyr. Etter en liten stund glemmer vi den rare lukten, da mat lagingren
vinner over den litt rare lukten.

Etter en liten time med matlaging får vi servert en nydelig kvelds fra Amanda (som Wilma kalles når hun lager mat).
Vi sitter rundt bålet med fulle mager og noe varmt å drikke i hendene. Iselin og meg har
ordnet oss "Chai" Te som vi kaller det, det er en liten skvett pulverkaffe, litt melk, alt for mye sukker,
en liten tepose og resten kokende varmt vann.. Alle har store forventninger til morgendagen.
Vi får servert morgendagens plan rett før vi må ta oppvasken og komme oss i teltet for natten.

"Morning, Morning, Morning", det er grytidelig og Wilma har alt startet på frokosten.
Varmt vann og annet godt står på metalbordet vi har brakt med oss.. Vi ser trøtte tryner komme sigende ut av
teltene sine og sniker seg bort for å få start kruttet på dagen, en varm kopp med kaffe.

Etter at solen har stått opp har vi lov å kjøre i parken igjen, og vi er det første ut av campen.
Vi begynner å kjører rundt og det tar ikke lange tiden før det begynner å lukte verre enn det gjorde i campen,
etter en skarp høyrevsing så finner vi hva som har luktet opp hele campen vår.
Omringet av gribber som sitter i alle tretopper og venter på at noen skal starte måltidet..
Gribbene trenger at åpner liket før de kan få begynne.
Det ligger en elefant som har død, av naturlige årsaker forklarer City, vi blir ikke lenge i denne vemmelig lukten.
Alle tar et bilde av denne elefanten som ligger helt livløs på marken før vi kjører videre.

Etter vert som vi kommer oss lengre vekk så forsvinner lukten og det blir mindre gribber i tretoppene.

Etter litt kjøring så treffer vi på flokker av elefanter, Impalaer, Sebraer og slik går dagen..
Vi treffer på dyr hele tiden og vi stopper for å ta bilder av dem..
Wilma og City forklarer om dyrene og hvordan de lever.

I løpet av dagen så har City stoppet og snakket med alle
han kjenner som vi treffer og spurt om noe på botswansk.. Wilma har ikke sagt noe og vi har ventet tolmodig hver gang.
Når det nærmer seg slutten på Morgen kjøringen vår, så virker det som City får mer og mer hastverk med å komme seg lang lang vekk i fra campen.. Etter at vi har kjørt langt så blir det stopp for pisse pause i ved et tre.
Herfra bestemmer Wilma og City at vi har kjørt langt nok og må snu.
Det er da City forteller meg at han har sett løve spor og vi hadde prøvd å ta dem igjen men siste bilen som
hadde vært lengre enn oss ikke hadde sett løvene.

Vi returnerer til campen der vi får servert en kjempe lunsj og noen timer til å slappe av før vi drar på kvelds kjøring. Etter en ny runde med masse dyreliv så er det også resultatløst på løve fronten.
Dagen etterpå forlater vi parken for å dra til Chobe nasjonalpark. Det betyr flere timer med kjøring gjennom
tett krattskog og vanskelige kjøreforhold.

Når vi kommer fram på kvelden i Chobe så blir det rask runde med å sette opp telt før vi tar oss en tur i parken.

Etter 2 minutter med kjøring så støter vi på en flokk med elefanter som er på vei inn i skogen for kvelden.
De er ferdig med dagens drikking og bading nede med vannkanten. Etter hvert som vi nærmer oss vankanten
så ser vi flere og flere dyr, mange elefanter, krokodiller, giraffer og bøffeler. Etter mye stopping og bildetaking
av dyrene nærmer det seg solnedgang.

Når vi kjører langs vannkanten så møter vi på en del biler som er på vei tilbake.
City stopper og snakker med dem, etter hvert som vi kjører så begynner City å nistirre inn i buskene og
før vi vet hva som skjer, så bråstopper han, snur seg og ser på oss og sier ssyyyjjjj.. med fingen over leppene.
Så peker han på buskene og sier Lion.. I buskene så ser vi hodet til løven som ligger i skyggen og slapper av.

Alle kaster seg over fotoaperatene sine og tar en bråte med bilder.. vi er helt stille men alle like ivrige til
å ta bilder. Vi ser ikke mye av løven men vi er alle lykkelige.. Plutselig kommer det en stor firfisle, det var ikke
men det ligner :P, som lager noe støy i gresset.. Løven blir plutselig veldig nysgjerrig på hva dette kan være. "Firfislen" forsvinner inn i buskene og løven likedan.. Vi ble alle plutselig litt skuffet.. Det var det vi fikk se
av løven. Vi blir stående litt tid å vente, og snur oss mot elefantene på andre siden av bilen som bader i innsjøen.

Etter en liten fotoseanse med elefantene så kommer "firfislen" tilbake, krysser veien og vil vekk i fra buskene.
Ikke langt etter kommer løven labbene, litt trøtt og sleten ut i fra buskene, og legger seg ned rett ved siden av
bilen. Alle kaster seg over kameraene, og eg tror ikke det var noen som ikke tok 400 bilder av den løven den kvelden.

Vi blir stående å ta bilder av løven til den bestemmer seg for å komme i gang med jakten for kvelden,
vi hiver oss rundt og raser tilbake til leiren, der vi setter i gang med matlagningen og iverig snakk om løven i dag.
Dette var en stor dag for oss.

Dagen etter på skjer det ikke så veldig mye, vi får oppleve en fantastisk solnedgang og bruker igjen hele dagen på
to turer i parken med lastebilen vår der vi får se det meste omigjen bortsett i fra løven.

Dagen etterpå forlater vi Chobe og skal til Zimbabwe, vi får en kort tur gjennom parken i dag også før vi kjører ut
og mot Victoria Falls, etter en hau med timer i bilen så er vi framme på lodgen i Vic Falls.

Der sjekker vi inn på et lite hostel/hotell som vi skal være de neste 3 nettene før vi drar tilbake til Jo´burg
gjennom Botswana.. Vic Falls er eventyr hovedstaden i afrika, så Iselin og meg bestemmer oss for å dra på følgende
utflukter: Heste Safari, Lion Walk og selvsagt besøke Victoria Falls. Heste safari var veldig spennende,
vi kom veldig nærmt dyrene, da dyrene trodde at vi var hester og ikke bare illeluktende mennensker.
kvelden etter denne aktiviteten brukte vi på å sulle og slappe av i Vic Falls, så vi tok oss en tur i sentrum,
og det var ikke mye å se, det var stortsett folk som fulgte etter deg og ville selge deg noe boss eller penger.
Valutaen de brukte i Zimbabwe før er verdiløs og de bruker Dollar i landet nå, så derfor er det mange som selger
pengene. Iselin og meg velger å kjøpe hver sin 300 trillioner dollar seddel, vi må ut med 30kr for en slik.
Det er helt latterlig men folk er lutfattige her og det synes veldig.

Dagen etter på blir det Lion walk, her fikk vi møte 2 løve "babyer", de var 9mnder gammel.
Disse fikk vi klappe og gå vedsiden av, samt vi fikk tatt masse bilder av dem.
Det var en helt fantastisk opplevelse å være så nært dem.
Etter dette var det et opbligatorisk møte med Victoria falls, fossen er helt fantastisk.. den er så stor og lang
og kreftene som er i gang rundt den er helt overvelmende. Sammen med Dora så drar vi også ut av Zimbabwe
og nesten inn i Zambia. Drar vi ut av Zimbabwe må vi ut med 30$ hver igjen for å komme inn igjen i Zambia og det er ikke verdt det. Når en går gjennom passkontrollen i Zimbabwe så kommer en til en stor bro som går over Victoria Falls elven, og det er her all strikkhoppingen og slikt skjer. Vi gjør ikke noe slikt men blir stående å se på
når noen gjør det. Dagen etterpå tar vi farvel med halve gruppen da de skal fly fra Zimbabwe til Sør Afrika.
Vi som er igjen skal kjøre nesten 1800 km i bil på to dager, så det er lange kjøreturer fram til Jo´burg.

Etter dette venter det oss litt sol og varme i Brazil