Kamel, Ørken, Det helligste stedet og lokalbuss

Dette er første dagen vi får stå opp til normaltid, altså 8 - 9 tiden, vi skal møte i lobbyen kl 9 og da skal vi dra med en liten buss til Pushkar. Det er en av Hinduismens helligste byer vi drar til,
og her skal vi få oppleve en Kameltur i ørkenen iført tradisjonelle drakter, middag, solnedgang og dans i ørkenen… vent litt glemte å nevne KAMEL :D

Turen i fra busstasjonen begynner med relativt grei bilvei, men etter et stykke på motorveien så må vi ta en omtur utenom motorveien, det viser seg at det er
kontroll på veien og bussensjoføren vil ikke få bot.
Så nå får vi en liten sightseeing på bygda.

Det er så kommerlige kar disse folkene bor i, og det er ganske spesielt.
Over alt går det hunder, griser og kyr.. det virker som de deler bopel med dyrene.
Vi har kommet til et område der det er mer ørken nå enn tidligere,
men det ser ut til at de får dyrket områdene selv om.
På "sightseeingen" så ser det får vi se en kjempe stor byggeplass,
for meg så ser det ut som at de bygger et palass eller noe, men når eg spør Karan så
viser det seg at de bygger et universitet ute på bygden.

Etter noen timer på buss, der vi til tider i baksettet var "airborn" pga homper i veien,
så når vi fram til Pushkar. Det er Hinduenes helligste by og her er det veldig lite en har lov til.
Det er ikke lov å bringe med nyte alkohol, holde hender, kyss i offentligheten og alt fottøy må være av
dersom en er mer en 30 fot i fra Pushkar lake.
Pushkar er en liten by, og det er ganske avslappende her.
Hotellet vi bor på heter New Park Hotel og er ganske fint, men det er ISKALDT her om kveldene.
Første natten frøs alle, og neste natten sov de fleste med ekstra pledd eller i soveposer som de hadde med seg.

Etter en liten rask lunsj på hotellet så skal vi på kameltur.
Kl 16 kommer Karan med klær til oss og damene går og skifter,
mens guttene tar de tradisjonelle klærene utenpå det de alt har.

I sekken pakker vi ekstra klær siden vi skal være ute til solnedgangen.

Kameler er svære dyr altså, og på veien ut skal vi få ri hver sin kamel.
Det er helt spesielt å sitte på, eg har en kamel med en ræva sadel.
Ene fotfestet ryker, og etter 1 timer på kamelen så begynner ræven å bli ganske sår.
Da gjenstår det heldigvis bare 3 timer igjen på kamelrygg den dagen :P

Når vi kommer fram i ørkenen, som egentlig ikke er ørkenen men mer en sandete plass
litt utenfor byen, men ikke så langt i fra et kjempe resort :S så blir det danseshow, middag,
flott solnedgang og pyroshow.. De yter kjempeservice når vi skal få maten,
og stakkarne som servere hakker tenner og fryser ordentlig når de serverer.

Danserene var kjempe flinke, og både Iselin og meg ble dratt opp fra bordet for å danse med dem.
Det var knall gøy, pluss at det var en fin måte å bli varm på

På vei hjem til hotellet, så blir det 2 og 2 på kamelene, og det er en langt bedre ridetur enn turen ut.
Siden det er 4 - 6 bryllup i byén denne dagen, så er det er rikelig med fyrverkeri som
lyser opp himmelen sammen med fullmånen.

Dag 8 - Rundtur i Pushkar

Vi får beskjed om å møte kl 9 og være klar til omvisning i Pushkar.
Etter to timer så har vi vandret gjennom og fått vite det viktigste om byén.
Når Karan viser oss en gravplass, som er bare en stor inngjering, der det ligger masse
ved og det står masse skur med tak på. I det Karan står og forteller om tradisjonene for
hvordan en hindu blir sendt videre til himmelen, så kommer det et gravfølge med den
avdødde på båre.. Gravfølget består av bare menn da ingen kvinner har lov å komme til gravleggingen.
De kan jo begynne å grine og da avbryte ferden til den avdødde mot himmelen.
Burde vel kanskje ikke kalle det gravlegging, da de egentlig bare brenner dem.
Følgdene oppskrift er det som skal til for å brennet ett menneske:
250kg ved + ca 2 timer med brenning = finish finito og da kan en gå hjem og sørge i 2 uker.
Siden India har et kaste system, så er det slik at noen må brennes på utsiden av gravplassen.
Vi fikk se denne gravplassen og det var veldig spesielt å se beinrester etter menneske i asken som lå igjen.

Når vi besøkte Pushkar Lake så kom en Brahman og forkynte oss og våre familier mot en liten donasjon,
og da ikke under 100 rupi. Der så rippoff det å bare komme å knyte et bånd rundt armen din og gi deg noen
små blomsterrester i hendene.. for så og lire av seg noe på hindu.. for så og etterpå forlange penger for det.
Det er forøvrig veldig flink å forlange penger for alt her nede.

Etter dette går turen videre til et tempel, og der tar Karan for seg flere av gudene i Hinduismen.
Men eg må si det går i surr.. det er alt for mange guder i denne religionen.. og en kan vist gjøre akkurat som en vil.
Men en må besøke Pushkar en gang i livet sitt, det er det eneste som nesten er obligatorisk i Hinduismen.

Vi blir sluppet løs på markedet og Islin går galen, hun har nett vært i minibank og tatt ut 6000 rupi.
Og hun har lyst på sommer bukse, noen av de andre jentene har kjøpt og det er veldig stilige og ser utrolig behadelig ut.

Iselin ender opp med å kjøpe 5 slike bukser, 2 - 3 skjørt, noen skjerf.. bare synd at sekken hennes alt er
stappet med ting hun trenger Ene buksen gir hun til Kate som er blitt syk og har lagt på hotellet i halve dag, litt dårlig i magen og små kvalm.. Ligner litt på Delhi Belly men virker ikke som det er det.

Eg ender opp med å kjøpe to luftige men litt stilige gensere og et sjal. Men eg har ikke brukt like mye som
Iselin.
Etter en lengre dag på markedet så skulle vi spise god mat på en resutant som heter "In the midle of nowhere".
Første gangen Karan sa at vi kunne spise der og pekte i retningen,
så trodde eg at vi skulle spise i midten av ingenting, vel vel slikt skjer.
Etter å ha vært her en liten stund nå, så har eg forsatt ikke lært meg å skille en ordentlig resturant i fra en dårlig en. Men maten er kjempe god her nede.. eg har sluttet å prøve å finne ut hva ting er på menyen og bare begynt å velge ting som eg tror høres godt ut.. Det smaker jo knall uansett hva eg velger

Både Iselin og meg har vært heldige sålangt med Delhi Belly, bank i bordet, vi har enda ikke hatt det.
Men så er det millitærdiseplin på bruk av Anti-bac her nede.

Dag 9 - Turen til Udaipur

Denne dagen er ikke så veldig spennende… hvertfall ikke noe veldig spennende å skrive om.
Vi sitter, når eg skriver dette, på bussen til Udaipur og vi skal sitter her i ca 8 1/2 time,
så da er vi framme i 8 tiden på kvelden..
Vi har hatt et bussbytte men det var for at vi måtte ha en liten buss i fra Pushkar til en plass
som heter Data, der etter byttet vi i fra den lille bussen vi hadde til en stor buss.
Bussen er relativ komfortabel. Vi har litt breie stoler å sitte i og det går å legge dem ned.
Men dette er mer en lokalbuss enn tidligere, det kommer lokale av og på hele tiden og den er til tider
litt småfull.
Pluss at på bussen så er det sovekuper også, det er jo litt nice…
Iselin ville rett opp i en slik når hun så at det var mulig å sove på bussen.

Etter noen timer på bussen så kommer det lokale folk på og bussen stopper aldri, den bare tar av og på folk i fart..
Gamle og unge..
Det er en del bønder på bussen og det merkes på lukten.

Etter hvert som vi nærmer oss Udaipur så er det en kar som ikke lukter alkohol,
men vil være veldig sosial og samtidig ikke klarer å snakke ordentlig engelsk til oss..
Han ender opp litt lengre framme i bussen og presser seg inn på settet til Iselin.
Litt seinere detter mannen om og slår hodet sitt.
Karan, helten vår, kaster mannen av bussen og vi ser han sjangle videre langs gatene når bussen kaster han av.

Siden vi kommer seint på kvelden så går vi rett på resturant.
Her sitter vi på en takterrasse og ser på City Palace der en vistnok kjekk prins skulle bo.
Om kvelden er palasset opplyst i forskjellige farger og er utrolig vakkert.
Vi har kommet til Indias mest romantiske by.. Det sises hvertfall det
Vi merker at vi har kommet litt lengre sør.. det begynner å bli varmere i luften nå :D

Hepp hepp, det kommer snart mer..
Håper dere liker å lese

Iselin og Kenneth